Anmeldelse: «Aksel» viser alpinistens jernvilje, men kommer aldri under huden på ham
Aksel er på mange måter en fin film om en stor idrettsstjerne. Men spørsmålet er om dokumentaren om Aksel Lund Svindal heller hører hjemme på tv.
SKADEUTSATT: I dokumentaren «Aksel» spiller trusselen fra skader som alpinisten pådrar seg i utforløypene, en sentral rolle.
Field/Euforia
Ihuga alpinister og fans vil nok protestere høylytt mot et slikt synspunkt. Noen skiglade gutter som intervjues i dokumentaren, utbryter at Aksel er deres store forbilde. De vil synes det er stas å se sin helt i kinosalen.
Det er likevel slik at bildematerialet i Aksel,laget avregissørduoen Even Sigstad og Filip Christensen, ikke er så visuelt spektakulært som det de samme filmskaperne bød på i sine Supervention-skifilmer.
I Supervention I kastet Lund Svindal seg utfor en uberørt fjellside i Lyngen-alpene. Han og andre vågale fristil-skiløpere ble filmet i storslåtte scener fra solbelyste fjell på Svalbard, New Zealand, Alaska og Canada – akkompagnert av pulserende, men innholdsmessig intetsigende musikk.
