Verden

Oppblussing av konflikt gjør fred i Myanmar vanskelig

Aung San Suu Kyi lovet frihet for alle. Fem år etter at hun kom til makta, er det bare visse grupper som reelt ser noe til den.

Myanmar var lukket i nesten femti år. Landet sitter igjen med dype sår etter mange år med militærregime og borgerkrig. Flere steder i landet fortsetter krigen, andre steder blusser det opp nye konflikter.

Siden rohingyane krysset grensen til Bangladesh i 2016 og 2017, har en ny konflikt i samme område tiltatt kraftig i styrke. Nå er det i hovedsak de buddhistiske rakhinerne i opprørsgruppa Arkan Army som kriger mot myndighetene. Det gjør repatrieringen av rohingyaene til Myanmar desto mer utfordrende.

FN-rapport

FNs høykommissær for menneskerettigheter lanserte nylig en rapport om de underliggende årsakene til vold og misbruk av etniske og religiøse minoriteter i Myanmar. FN har tidligere dokumentert grove brudd på menneskerettighetene og systematisk forfølgelse av rohingyaer og andre etniske minoriteter.

Den nye rapporten viser at tiår med demokratiske mangler, svakt styre og et militære med makt over de sivile, har lagt godt til rette for volden og diskrimeringen de siste årene. Særlig har etniske og religiøse minoriteter fått gjennomgå av militærmakten.

Støtte blant eget folk

Det unge landet står i verdens søkelys. I november 2019 dro Aung San Suu Kyi, som er de facto statsoverhode, til Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag. Der forsvarte hun landet mot Gambias anklager om brudd på Folkemordkonvensjonen og ønske om foreløpige beskyttelsestiltak.

Suu Kyis fremmøte i Haag økte den politiske støtten til henne innad i Myanmar. I flere år har mange vært skuffet over hennes gjenomslagskraft. Majoritetsbefolkningen samlet seg bak henne, da hun uttalte seg på vegne av landet. Det kan være nyttig for henne i det kommende regjeringsvalget mot slutten av 2020, til tross for at hun mister anseelse i internasjonale fora.

Komplekst

«Landets situasjon er så kompleks» var det jeg oftest hørte sagt, da jeg nylig bodde og jobbet i Myanmar i et halvt år. Og den er virkelig det. Situasjonen bunner i historiske, juridiske, økonomiske, sosiale, religiøse og kulturelle skillelinjer. Sånn er det med de fleste vedvarende konfliktene verden ser i dag. Likevel er det nyttig å forsøke å forstå bakenforliggende årsaker til dagens stagnerte fredsprosess.

Konflikt med dype røtter

Konflikten mellom myndighetene og rohingyaene blusset opp for fire år siden. Dette er en konflikt som i blant annet bunner i flere hundre år med konflikt om landeområder og dominans, som nå også sees i konflikten mellom Arkan Army og myndighetene.

To av årsakene som rapporten nevner som sentrale for dagens vedvarende borgerkriger, er Panglong-avtalen og statsborgerskapsloven.

 

Panglong-avtalen

Panglong-avtalen fra 1947 gav ulike folkegrupper anledning til å være en del av landet Burma (Myanmar) i ti år, for så å velge om de ville bli værende eller løsrive seg og sitt område. Avtalen ble signert, men aldri realisert da statsoverhodet general Aung San, far til Aung San Suu Kyi, ble drept samme år. Rakhinere og rohingyaer, som tilhører Rakhine-staten, var aldri en del av denne avtalen.

Statsborgerskaplov

Dagens situasjon med effektiv statløshet for rohingyaer, forklares med militærregimets statsborgerskapslov fra 1982. Særlig ble rohingyaene rammet, da de ikke regnes for å være blant de offisielle, etniske gruppene og da ikke kan få fullt statsborgerskap. Konsekvensene av det er at de ofte mangler dokumentasjon på hvem de er og mister tilgang til goder i samfunnet som arbeid, utdannelse og helsehjelp.

Tydelig diskriminering

Et kritisk punkt for rohingyaer i dag er at mobilnettet er stengt i flere landsbyer i nordlige Rakhine. Myndighetene sier det er av sikkerhetshensyn. For å forlate flere av byene, må en også ha en godkjennelse fra myndighetene, som det tar lang tid å få. Det gjelder også i kritiske helsesituasjoner. På den måten opprettholder militærmakten sin posisjon, ved å gjøre seg nødvendige gjennom såkalte sikkerhetstiltak.

Juridiske muligheter

Det politiske militæret har makt til å nedlegge veto mot grunnlovsendringer. Det gir det sivile styret begrenset mulighet til å endre grunnloven, men de har anledning til å praktisere gjeldene lovverk annerledes og mer rettferdig. De kan også imøtekomme samtidsproblemer som hatsnakk og diskriminering av minoriteter med faktiske løsninger og holdningsendring, for å nærme seg fred.

Freden kommer ikke i morgen

Både FNs høykommissær og myanmarske myndigheter erkjenner at de må adressere de underliggende årsakene til konflikt for å oppnå fred. Myanmar har et komplekst konfliktbilde. At løsningene ikke kommer i morgen, betyr ikke at de ikke kommer. Fred og forsoningsarbeid er ikke harmonisk og vakkert. Det er opprivende og tidkrevende. Det skal være valg mot slutten av 2020. Da har det sivile styret en mulighet til å gi minoriteter og forfulgte en rettferdig behandling, både for fortiden og i fremtiden.

Om de tar muligheten er uvisst.

MER OM MYANMAR:

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide bekymret for minoriteter under press

Her ble det ropt varsko om UDs satsing på trosfrihet

Suu Kyi møtte Orbán: – Ekstra trist når frihetsforkjempere viser fram sider vi skulle ønske vi ikke så, skriver Une Bratberg

---

Minoriteter i Myanmar

  • Myanmar (tidligere Burma), ble dannet som selvstendig stat i 1948, etter å ha vært en del av Britisk India fra 1800-tallet.
  • Det er flere pågående borgerkriger i Myanmar. Noen har vart siden 1960-tallet.
  • De fleste konfliktene pågår i grenseområdene og fjellene. Sentralt i landet bor det flest bamarer, som utgjør majoritetsbefolkningen.
  • Rohingyaene er den største, muslimske minoriteten i Myanmar. Har holdt til i Rakhine-staten i flere hundre år.
  • Konflikt mellom buddhistiske rakhinere og myndighetene har blusset opp siden november 2018.
  • Flere etniske minoriteter er påvirket av konflikt. Det er omkring 240 000 er internt fordrevne. 914 000 rohingyaer befinner seg i Bangladesh. 93 000 myanmarske flyktninger er i Thailand og et uvisst antall i Kina.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verden