Tivoli i København, noen uker før jul. Tindrende julelys, dampende gløggkopper, en eim av brente mandler. Julemanden, det danske svaret på jule­nissen, vandrer rundt med en korv full av godteri han deler ut til barna. Han strekker ut en gave til en pjokk, som tar imot og studerer overrekkelsen. Men guttungen får raskt øye på noe annet han har mer lyst på oppi julemandens korv, og spør om muligheten for å bytte. Han bør vel kunne få noe han faktisk liker?

Den skjeggete nissen ser strengt på ham, og beskjeden er så skarp og rungende at forbipasserende ikke kan unngå å få det med seg: «Du må ta det du får av julemanden!»

Møtet med den danske julenissen har brent seg fast, og blitt et uttrykk samboeren og jeg bruker aktivt hele året. Klager du på det den andre har laga til middag, får du ganske fort beskjed om å «ta det du får av julemanden». Irettesetter du en annens vaskejobb, kan julemanden dukke opp, selv midt på sommeren.

For oss har julemandens budskapet blitt en slags takknemlighetskorreks – en påminner om at du ikke skal være kravstor når andre har gjort noe for deg. Det er tross alt tanken som teller, selv om det er lett å glemme akkurat det når det er høytid for ønskelister, byttekort og tilgodelapper, og vi fyker rett til butikken for å bytte dersom vi får noe vi ikke ønsker oss til jul.

Dette adventsstoffet er vår førjulsgave til deg. Julemanden har ikke vært med på å lage det, men vi i adventsredaksjonen håper du vil ta det godt imot likevel. Og skulle du få lyst til å gjøre noe for andre i adventstida, så sjekk ut hverdagsheltens adventskalender for lavterskeltips.

Med ønske om en adventstid prega av takknemlighet og lave skuldre.