Nyheter

Å vite hvorfor

Lidelsene er ikke et mål, men et middel. Lidelsene er ikke noe å beklage, men noe å glede seg over.

Paulus arbeider og kjemper. Det står lite om hvile i brevene han skriver. Han jobber og sliter og gjør det som behøves for å utføre oppgaven han har fått, om det så er å lide fysisk.

TEKSTVERKSTEDET 24. SØNDAG I TREENIGHETSTIDEN
Han gleder seg ikke til å spille golf etter å ha gått av med AFP. Han kjemper ikke for mer ordnet arbeidstid og en ekstra ferieuke. Han har sitt altoppslukende prosjekt: å fullføre tjenesten med Guds ord. Og da går det an å glede seg over lidelser og alt som tjener saken.

Paulus skammer seg ikke

Han tier ikke om lidelsene, og han skammer seg ikke over dem. Lidelsene er ikke noe å beklage, men snarere noe å glede seg over. De er ikke noe mindre enn en andel i Jesu lidelser.

Som Paulus sier andre steder, er alle som tror summen av Jesu kropp. Én kristens lidelser er da Jesu lidelser. Én kristens lidelser er samtidig en annen kristens lidelser. Ettersom alle som er «i Kristus» henger sammen, angår den enes lidelser alle. Og til og med: Den enes lidelser kan komme de andre til nytte.

Paulus visste hvorfor han var på jorden – og han tok konsekvensen av det. Han visste hvorfor han sto opp om morgenen. Han hadde en grunn og et mål. Den som vet hvorfor, kan bære mye mer. Jesu lidende etterfølgere til alle tider har vist verden dette.

Lidelsen er ikke et mål

Den Paulus vi kjenner gjennom brevene han skriver, er konsentrert om den ene oppgaven. Senere i historien har det blitt utformet såkalte behovspyramider. Om hvilke behov som kommer først, og hvilke som er underordnet.

Det grunnleggende hovedpremiss for Paulus er dette: Å forkynne Jesus, slik at menneskeliv kan forandres og forankres. Deretter kommer andre behov, underordnet dette. Helse. Lykke. Trygghet. Sult. Primærbehovene er satt under en større oppgave.

Lidelsene Paulus opplever er et middel, ikke et mål. Han er ikke en smertejeger som oppsøker lidelse som et mål, som en garanti om at den som dør på slagmarken for Gud vil være sikret evigheten. Men han går heller ikke utenom når motstanden venter.

Smerten kommer andre til gode

Å skulle unngå lidelsene er ikke et alternativ. Lidelsen er et nødvendig og uunngåelig middel for å «føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus» og «fullføre tjenesten med Guds ord.»

Han gleder seg over det han må lide, det kroppen må gjennomgå av smerte og kulde og sult og sykdom, overbevist om at det kommer andre til gode – og til og med ham selv - dypest sett. At andre skal leve godt og fritt med Jesus akkurat nå, er verdt å lide for.

Bundet i lenker er det to perspektiver som holder Paulus oppe: «håpet om herligheten», det som skal komme, men ennå ikke er her. Samtidig det som menneskene allerede nå kan erfare: «Kristus er blant dere!» Nå. Og en dag.

Strekker seg inn i evigheten

Målestokken han måler verden med, strekker seg inn i evigheten.

Paulus kunne kanskje sagt at målet helliger midlene. I alle fall kunne han ha sagt at håpet og livet med Jesus helliger lidelsene. Han vet hvorfor. Og han går ikke utenom.

Søndagsskolen: Kolosserbrevets omstendigheter

Paulus skrev antagelig dette brevet sammen med sin medarbeider Timoteus til kristne i handelsbyen Kolossai i Frygia i det tyrkiske innlandet.

Paulus besøkte aldri selve byen selv, men reiste gjennom området to ganger.

Brevet er sannsynligvis skrevet fra fangenskap, en slags bevoktet husarrest, i Roma en gang mellom år 60 og 62.

Fra fangenskapet blir brevet sendt og levert med Tykikos, en av Paulus sine venner, og slaven Onesimus, som har rømt fra den kristne slaveeieren Filemon i Kolossai.

Brevet er tenkt som høytlesning, før det skal sendes videre til menigheten i Laodikea, en by i nærheten.

Det skal også ha vært et tilsvarende brev til kristne i Laodikea, som Paulus vil ha lest opp i Kolossai.

Kilder: Navn i Bibelen, Bibelselskapet/Verbum forlag

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter