Religion

Unges tro under radaren

Tror dagens unge mindre enn før? Eller er deres tro annerledes? Hva er moderne, sekulære unges forhold til tro?

Dåpstallene i Den norske kirke synker. Store spørreundersøkelser som blant annet handler om Norges innbyggeres forhold til tro, viser at det er færre og færre som selv definerer seg som kristne og som svarer positivt på spørsmålene: Er Jesus Guds sønn? Tror du Jesus sto opp fra de døde?

Eller er det slik at vi stiller feil spørsmål? Morten Holmqvist har nettopp disputert ved Det teologiske menighetsfakultetet (MF). Her så han på hvordan konfirmanter lærer kristen kunnskap.

Sluttet å være kristne

Han observerte tre konfirmantopplegg. I begynnelsen av hans feltarbeid var han heller nedslått. «Lærer de ingen ting», spurte han seg selv.

Les også: Kristen tro på sosiale medier

Det var til og med noen konfirmanter som sa at de var kristne når de startet som konfirmanter, men når de sluttet sa de selv at de ikke var det.

Men så skjedde det noe. Ungdommene gjorde ingenting annerledes. Det var Holmqvists blikk som endret seg. Troen til de unge satt ikke nødvendigvis i hode, men i beina.

Les også: Unge mer interessert i kristen tro enn før

Det var handlingene, eller praksisene konfirmantene ble invitert inn i som ble deres tro. En tro som brukes.

Hverdagstro

Bønn ble brukt fordi det var til hjelp når de var stresset på skolen. Nattverd ga noen en erfaring av å kunne starte på nytt. Bønnelapper ble stedet er de kunne legge fra seg hele livet: Både det som gikk bra, skapte glede, og det som var vanskelig og leit.

Tro ble noe de bruker i hverdagen. Dette betyr ikke at de hadde fått med seg den stor kristne fortellingen, eller skjønte teologien rundt nattverd. De brukte deler av det de ble invitert inn i, og som de erfarte fungerte.

Ung tro

Holmqvist har tidligere jobbet med en spørreundersøkelse blant unge der spørsmålene helt innledningsvis ble stilt, og var derfor på jakt etter denne form for tro hos konfirmantene (Boken som kom ut av dette prosjektet heter: Jeg tror jeg er lykkelig… Ung tro og hverdag). Og at de kanskje skulle får mer ut av undervisningen de fikk.

Les også: Derfor lykkes de med ungdomsarbeidet

Det var i hovedsak dyktige prester og kateketer som ledet konfirmantoppleggene. Men konfirmantene koblet seg ikke på den type kristen kunnskap som ble presentert i undervisningsopplegget.

Leter på feil sted

Kristen kunnskap kom til uttrykk hos unge på helt andre steder.

Spørsmålet blir derfor: Leter vi etter unges tro på feil steder? De går under vår radar fordi vi ikke har skjerpet blikket, eller stilt det riktig inn.

De deltar gjerne i kirkens praksiser hvis de blir invitert inn i fellesskapene som praktiserer. For Holmqvist blir det så tydelig at unge har en annen tilnærming til kristen tro enn de som legger til rette for kirkens konfirmantopplegg.

Er det da slik at troen endres i de unges praksis? Har vi fokus på feil ting i våre konfirmantopplegg, og i vårt kristne ungdomsarbeid?

«Soveromsspiritualitet»

Lignende argumenter kan vi finne i andre land. I England har Bob og Silvia Mayo forsket på ungdommers tro. Dette har de publisert i boken Faith of Generation Y.

Denne forskningen sier mye av det samme som Holmqvist gjør. Ungdommer tar i bruk det som fungerer for dem i hverdagen og skaper tro; bedroom spirituality («Spiritualitet for soverommet») blir derfor viktig.

Det er på soverommet unge ber. Men hvordan knyttes denne praksis til bønnene i kirken og ungdomsfellesskapene? Gir disse fellesskapene hjelp og styrke til de unges «soveroms-spiritualitet»?

Disse funnene kan oppleves utfordrende for kristent ungdomsarbeid og kirken, men de kan også være oppløftende.

Praktisk tro

Ungdommer ønsker å prøve å gjøre tro, og terskelen er lav når de blir invitert inn. Når de kommer til kirken, som konfirmanter, i et slikt antall som det fortsatt er i Norge, har vi en gylden mulighet til å være med og legge til rette for unges søking etter erfaringer av tro.

En tro som spiller seg ut i praksisen de er en del av, og der fellesskapet kan være med å fortolke eller språkliggjøre hva disse erfaringene handler om; En Gud som ønsker å være i relasjon med hver enkelt.

Astrid Sandsmark er universitetslektor i ungdomsarbeid og ungdomsdiakoni på Menighetsfakultetet (MF), og fast spaltist på Tro24.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion