Sosiale medier, ungdom og kropp

Hvordan endrer sosiale medier ungdommers adferd til hverandre? Hva er voksnes rolle i møte med unges mobbing og krenkelser på nett?

Hva gjør du når du via samtaler med noen unge jenter skjønner at det er et miljø av eldre gutter som Snapchater med disse jentene og spør om de kan sende dem bilder av dem selv nakne?

Jeg har vært på et seminar om menigheten og sosiale medier arrangert av Stiftelsen Kirkelig Ressurssenter mot vold og overgrep og Norges Kristne Råd. Her hørte jeg på Mariann S. Lindtjørn, som er leder av den diakonale ungdomssatsningen «13–20» i Bærum i regi av Den norske kirke (se faktaboks).

Observerte ungdom

Dagens unge har fått mye informasjon om nettvett, så dette kan de. Men kunnskap om hvordan sette dette ut i livet, også på medium der ting skjer raskt, som for eksempel snapchat, er ikke alltid til stede.

Skolen sa ja, og da var det bare for kirkekonseptet «13–20» å starte. Det var viktig for «13–20» å være to ledere i møte med jente- og guttegruppene. Dette ga dem muligheten til at en av de voksne tok mer en observerende rolle, og dermed kunne få med seg hva som skjedde mellom ungdommene. Den andre ledet opplegget og samtalen.

Les også: Tror menigheten kan mette samme behov som sosiale medier

«Grensefulle og grenseløse rom på nett, og spesielt sosiale medier, ligner på situasjoner knyttet til fest der drikke- og eventuelt sexpress dukker opp. Her må kunnskapen ungdommene har, aktiveres raskt, og de må selv sette grensene de ønsker. Dette er refleksjoner vi voksne må snakke med våre unge om. Vi må problematisere og ansvarliggjøre dem»

– Mariann S. Lindtjørn

Et sentralt element i dette er at hva som blir snakket om i gruppen, blir i gruppen. De unge måtte ikke snakke om hva som skjedde i gruppen til utenfor gruppen.

Lindtjørn ble overrasket, for når nye grupper med jenter eller gutter kom inn visste de ingenting om hva som skulle skje. De hadde spurt medlemmer i de tidligere gruppene, men de hadde ikke fortalt noe.

De unge kunne virkelig holde tett.

Hvem har makt?

I hovedsak var temaene for samlingen makt, grensefulle og grenseløse arenaer. Dette er temaer de har hentet fra opplegget Grenser som skaper. Hvordan møte utsatte og sårbare ungdommer i trosopplæringen, utarbeidet av Kirkelig Ressurssenter mot vold og overgrep.

«Foreldrene må inn på banen på en eller annen måte. Foreldrenes rolle er viktig. Det ser ut som de noen ganger har abdisert som foreldre. Kanskje gjelder dette mest i forhold til sønner/gutter og deres syn på kvinnesyn, sex og kropp?»

– Mariann S. Lindtjørn

Hvem har makt?

Hva er ulike former for makt?

Dette var spørsmål de stilte jentene og guttene.

Grenseløst internett

Vi kan dele makt inn i: posisjonsbasert- og egenbasert makt. Her hadde de unge mange spennende refleksjoner.

Budskapet fra «13–20» var dette:

Ingen har mer makt over deg, enn du gir dem.

Lindtjørn spurte de så de unge: Har de i klassen som er gode i matte makt?

Dette hadde de færreste tenkt på, men de kunne alle si noe om at dette var en makt de fleste som var gode i matte brukte positivt og hjalp de andre med matte.

Les også: Med Jesus i nyhetsstrømmen

Hva så med grensefulle- og grenseløse rom? Hvilke rom er preget av hva? Klasserommet er grensefulle, men internett er trolig det største grenseløse rommet.

«Jentene har absolutt lært noe og vil trolig endre adferd på nett, men guttene har tilsynelatende bare skiftet marked. De henvender seg til andre jenter. Dette er en stor utfordring, sier Lindtjørn.