Kirke

Sosiale medier påvirker hjernen din

Føler du noen ganger at mobilen ringer, uten at den gjør det? Mennesket har tilpasset seg sosiale medier-hverdagen.

En stor undersøkelse fra psykologisk institutt på Universitetet i California, Los Angeles (UCLA) viser at det er stor forskjell på de sosiale ferdighetene til unge som bruker mye sosiale medier, og de som ikke bruker det.

– I undersøkelsen var unge som ikke hadde brukt sosiale medier i en uke tydelig bedre på å lese ansiktsuttrykk og nonverbal oppførsel, enn de som hadde brukt sosiale medier i en uke, skriver universitetet i en presse­melding.

Testpersonene skulle gjengi følelser på en rekke bilder. Rapporten konkluderte med at man ikke kan lære seg å lese menneskelige følelser gjennom en skjerm.

– Man trenger sosial inter­aksjon for å kunne forstå andre folks følelser, skriver UCLA i en pressemelding.

Sosiale medier endrer hjernen negativt

En forskergruppe som har blitt kjent gjennom Youtube-kanalen ASAP Science har kartlagt hvordan ­sosiale medier har påvirket hjerneaktiviteten vår og kommet frem til disse fire punktene:

  1. Avhengig. Hjerneskanninger av folk som er mye på sosiale medier viser noen av de samme funnene som personer som er avhengig av dop eller alkohol.
  2. Fantomtelefon. Ni av ti sier i en undersøkelse at de av og til tror mobilen ringer, selv om de i virkeligheten bare klør . Det som kalles «fantomtelefon».
  3. Belønningshormon. Sosiale medier utløser «belønningshormonet» dopamin i hjernen, når noen snakker om seg selv. 80 prosent av samtalene på nett, handler om deg selv, mens 30-40 prosent av samtaler ansikt-til-ansikt handler om deg selv.
  4. Dårligere konsentrasjon. Man blir dårligere til å utelukke distraksjoner, og det bryter ned hukommelsen. Blant annet viser dette seg i at man er dårligere på å gjøre flere oppgaver på en gang.
  5. Bedre forhold. Personer som møtes på nett første gang, har en tendens til å like hverandre bedre, enn folk som møtes i virkeligheten.

Sosiale medier endrer positivt

Samtidig som sosiale medier har påvirket hjernen på disse måtene, har den amerikanske bloggeren og sosiale medie-forskeren Melissa Page løftet frem disse positive egenskapene ved sosiale medier.

Blant annet kan det virke terapeutisk i sorgreaksjoner.

– Ungdom sørger ikke så ­annerledes der enn ellers. De søker sammen, gir uttrykk for følelser, tanker og reaksjoner. At de sørger på sosiale medier har kanskje senket terskelen for å uttrykke sorg overfor andre, sa ­Birgitte Lerheim til Vårt Land i høst.

  1. Det lærer. Svar på spørsmål de unge lurer på er bare et tastetrykk unna. Unge trenger ikke lete lenge etter faktaopplysninger.
  2. Det bryter ned barriærer. Fysiske, geografiske og kulturelle barrierer. Selv om du sitter i rullestol, kan du bli kjent med folk i hele verden.
  3. Det styrker forhold. Det er lett å komme i kontakt med nye venner, og du slipper å vente på brev i posten.
  4. Det knytter folk sammen. Det hjelper folk med å finne samfunn (communities). Man kan lett finne grupper som interesserer seg for det samme, og man kan enkelt bli en del av fellesskapet.
  5. Det hjelper på selvfølelsen. Liker-klikk og positive kommentarer kan gi positiv selvfølelse, og kan som nevnt tidligere utløse belønningsstoffet dopamin.
  6. Det kan virke terapeutisk. Blogging har bevist terapeutisk effekt.
  7. Det kan virke dannende. Kommentarfelt og din personlige profil gir muligheten til å finne ut hvem du er, eller vil være.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke