En stor undersøkelse fra psykologisk institutt på Universitetet i California, Los Angeles (UCLA) viser at det er stor forskjell på de sosiale ferdighetene til unge som bruker mye sosiale medier, og de som ikke bruker det.
– I undersøkelsen var unge som ikke hadde brukt sosiale medier i en uke tydelig bedre på å lese ansiktsuttrykk og nonverbal oppførsel, enn de som hadde brukt sosiale medier i en uke, skriver universitetet i en pressemelding.
Testpersonene skulle gjengi følelser på en rekke bilder. Rapporten konkluderte med at man ikke kan lære seg å lese menneskelige følelser gjennom en skjerm.
– Man trenger sosial interaksjon for å kunne forstå andre folks følelser, skriver UCLA i en pressemelding.
Sosiale medier endrer hjernen negativt
En forskergruppe som har blitt kjent gjennom Youtube-kanalen ASAP Science har kartlagt hvordan sosiale medier har påvirket hjerneaktiviteten vår og kommet frem til disse fire punktene:
- Avhengig. Hjerneskanninger av folk som er mye på sosiale medier viser noen av de samme funnene som personer som er avhengig av dop eller alkohol.
- Fantomtelefon. Ni av ti sier i en undersøkelse at de av og til tror mobilen ringer, selv om de i virkeligheten bare klør . Det som kalles «fantomtelefon».
- Belønningshormon. Sosiale medier utløser «belønningshormonet» dopamin i hjernen, når noen snakker om seg selv. 80 prosent av samtalene på nett, handler om deg selv, mens 30-40 prosent av samtaler ansikt-til-ansikt handler om deg selv.
- Dårligere konsentrasjon. Man blir dårligere til å utelukke distraksjoner, og det bryter ned hukommelsen. Blant annet viser dette seg i at man er dårligere på å gjøre flere oppgaver på en gang.
- Bedre forhold. Personer som møtes på nett første gang, har en tendens til å like hverandre bedre, enn folk som møtes i virkeligheten.
Sosiale medier endrer positivt
Samtidig som sosiale medier har påvirket hjernen på disse måtene, har den amerikanske bloggeren og sosiale medie-forskeren Melissa Page løftet frem disse positive egenskapene ved sosiale medier.
Blant annet kan det virke terapeutisk i sorgreaksjoner.
– Ungdom sørger ikke så annerledes der enn ellers. De søker sammen, gir uttrykk for følelser, tanker og reaksjoner. At de sørger på sosiale medier har kanskje senket terskelen for å uttrykke sorg overfor andre, sa Birgitte Lerheim til Vårt Land i høst.
- Det lærer. Svar på spørsmål de unge lurer på er bare et tastetrykk unna. Unge trenger ikke lete lenge etter faktaopplysninger.
- Det bryter ned barriærer. Fysiske, geografiske og kulturelle barrierer. Selv om du sitter i rullestol, kan du bli kjent med folk i hele verden.
- Det styrker forhold. Det er lett å komme i kontakt med nye venner, og du slipper å vente på brev i posten.
- Det knytter folk sammen. Det hjelper folk med å finne samfunn (communities). Man kan lett finne grupper som interesserer seg for det samme, og man kan enkelt bli en del av fellesskapet.
- Det hjelper på selvfølelsen. Liker-klikk og positive kommentarer kan gi positiv selvfølelse, og kan som nevnt tidligere utløse belønningsstoffet dopamin.
- Det kan virke terapeutisk. Blogging har bevist terapeutisk effekt.
- Det kan virke dannende. Kommentarfelt og din personlige profil gir muligheten til å finne ut hvem du er, eller vil være.