Kirke

Fra innvandrer til medvandrer

Etter en stund er ikke David lenger bare «David fra Eritrea», men David – en av oss, en som deltar og bidrar i fellesskapet.

David går i gatene i Arendal. Han har fått opphold og leilighet, mumler for seg selv norske ord og strofer han har lært gjennom tre år på asylmottak i Hedmark. Ennå har han ikke vært i et norsk hjem, fått en norsk venn eller delt sin tro med sine norske søsken. Men klokka er snart elleve og han er på vei til kirka.

Hvordan tror du David sin opplevelse vil bli? Hva ville han ha møtt i din kirke?

Som aktiv i ungdomsbevegelsen KIA ung (Kristent interkulturelt arbeid blant unge) møter jeg mange som David. Mennesker med bakgrunn fra mange land og med ulik tro, alle i prosessen med å finne seg til rette i sitt nye hjemland.

###

Les også:

Jeg tenker slett ikke at en kirke med stor kulturell variasjon er verdt mer enn en kirke uten, men selv opplever jeg at multikulturelle fellesskap er en stor berikelse.

Igjen og igjen blir jeg oppmuntret av kristne fra andre land som kommer til Norge og deler sin gudstro, og jeg har sett kirker blomstre med tilskudd av kristne med bakgrunn fra resten av verden.

Gjenspeile samfunnet ellers

Det er klart at i slike kulturmøter vil man møte andre typer misforståelser og uenigheter, og det er viktig å huske på at de fleste innvandrerne kommer til Norge alene eller med sin familie og mangler det sosiale nettverket som mange i lokalsamfunnet har.

Jeg fikk selv et lite glimt av hvordan dette føles bare ved å komme til en menighet som utvekslingsstudent i Canada.

De som tok seg bryet med ikke bare å ønske meg velkommen til gudstjeneste, men også å invitere meg med på andre aktiviteter betød mye.

«Fremmedfrykt forsvinner litt etter litt og 'de' blir til 'vi'»

Selv har jeg merket at det er fort å gå fra å tenke «vi må inkludere innvandrere i menigheten vår» til å tenke «huff, da får vi vel snakke med dem på bussen også». Og da blir det liksom aldri til at det passer.

Men hvis ingen kommer til kirken din, og dere har et ønske om at menigheten skal gjenspeile det mangfoldet som finnes i samfunnet ellers, så er det mulig å invitere på andre måter også.

Samarbeid med kommunen

Det kan være å finne ut hvilke migrantmenigheter som finnes der dere bor og starte et samarbeid med dem. Og kanskje bare å invitere til et møte eller ha en felles middag.

I dag finnes det for eksempel lite ungdomsarbeid i migrantmenigheter; kanskje dette er noe dere kan samarbeide om?

Les også: Den veldig norske kirke

Det kan være å ta kontakt med kommunen og høre hva som skjer for innvandrere der dere bor. Vi har erfaring med at kommunen gjerne vil samarbeide med en menighet for å dekke sosiale behov.

Og ja, jeg skriver «dere» av en grunn. Å stå sammen i bønn med menigheten eller en mindre gruppe er et godt utgangspunkt.

«De» blir til «vi»

Kontakt må skapes og utfordringer hanskes med, men det mangfoldet fører med seg er så positivt! For innvandrerne gjør det at det er mye enklere å bli kjent med og bli en aktiv deltaker i det norske samfunnet.

Oppgaver og roller i menigheten kan være verdifulle og meningsbærende i en situasjon som i utgangspunktet føles fremmed.

Etter en stund er ikke David lenger bare «David fra Eritrea», men David – en av oss, en som deltar og bidrar i fellesskapet.

Som lemmer på en kropp utfyller mennesker med andre kulturelle bakgrunner de med norsk bakgrunn slik at menigheten blir beriket.

Fremmedfrykt forsvinner litt etter litt og «de» blir til «vi».

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke