Fattige enker og griske skriftlærde

TEKSTVERKSTEDET 8. SØNDAG I TREENIGHETSTIDEN

I Det gamle testamentet finnes atskillige oppfordringer om å ta seg av «enker og farløse». I 5. Mosebok 26 beskrives det hvordan tienden skal fordeles til «levitten, innflytteren, den farløse og enken».

Alltid vært en utsatt gruppe

I Salme 146 står det at Gud «holder enker og farløse oppe». Og i Jakobs brev sies det at «en gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud, vår Far, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød».

Les flere tekstverksted her

Enker har alltid vært en utsatt gruppe i samfunnet. Slik var det i bibelsk tid, og slik er det i dag. 23. juni i år ble den internasjonale dagen for enker for første gang markert av FN. Det er beregnet at 115 millioner enker i verden lever i ekstrem fattigdom.

Prostitusjon og midlertidige ekteskap

I mange land er kvinnens status og livsgrunnlag avhengig av mannen. Når mannen dør, har hun få muligheter til å brødfø familie og barn. Dette fører mange ut i prostitusjon eller midlertidige ekteskap, slik man regner med at skjebnen er for 15 prosent av Iraks 8 millioner enker. Andre drives til terrorisme, slik som de tsjetsjenske «sorte enkene».

Enken som ga sine siste småmynter til templet, var verken prostituert eller terrorist. Det fortelles ingenting om hennes alder eller familieforpliktelser. Bare at hun er fattig. Dette sies tre ganger i den korte teksten.

Utnytter enkenes situasjon

Slik fortellingen om enkens gave er plassert, handler den om noe annet enn en forbilledlig offerhandling. Perspektivet er mye mer kritisk. Først advarer Jesus mot de skriftlærde. De vil gjerne ha folks oppmerksomhet og beundring, men de «eter enker ut av huset». Som skrifttolkere og jurister skulle de være enkenes støttespillere, men de utnytter i stedet deres situasjon.

De rike som gir sine store gaver i tempelkisten – egentlig 13 trompetformede kobberkister plassert i kvinnenes forgård til templet – ser heller ikke ut til å ha særlig blikk for enkens situasjon. De gir av sin overflod og har mer enn nok igjen til eget forbruk. Omtrent som vi.

Et forbilde i tillit

Om enken ikke er et forbilde for givertjenesten, er hun det i sin tillit til Gud. Hun setter sin lit til han som har omsorg for farløse og enker.

For oss er teksten først og fremst en utfordring til å utvise den samme omsorgen – selv om det skulle svi i lommeboka.