Er alt om Jesus sant?

Boken Da Vinci-koden ble et gjennombrudd for en ny holdning. Selv om mange etter hvert forsto at boken spredde tøv om historien, bekreftet forfatteren Dan Brown hvordan man måtte konkludere om man ønsket overskrifter, klikk og bestselgere.

Det forhindrer ikke at mange likevel så det som viktig å forholde seg til kilder. Man ønsket da ikke å fremstå som useriøs. Men man glemte at ikke alle kilder er like mye verdt.

Jesu kone

Et tydelig eksempel er det populærhistoriske bladet Historie i august 2015. Der fremgår det at Jesus ikke levde i sølibat, siden et tekstfragment forteller at han hadde en kone.

Les også: Nytt «evangelium» sår tvil om Jesus som ungkar

Nå har heldigvis bladet fått med seg at det har vært noe diskusjon om papyruset dette er skrevet på. Selv om biten man har funnet kan være gammel, kan blekket være påført mye senere. Og da kan man jo ikke stole på teksten.

Historieforfalskning

Men så viser det seg altså, som Historie kan fortelle, at «blekket på en omstridt bit papyrus beviser at dokumentet er ekte, og at Jesus følgelig var gift». Da er det vel greit, ikke sant? For noe så godt gammeldags som blekk kan vel ikke lyve?

Nei, det er ikke greit og grunnen er noe som kalles for historieforskning.

Null sannsynlighet

Les også: «Historisk feil at kristne har kuppet julen»

Men dette hopper populærvitenskapen ofte over når det gjelder Jesus. Grunnen er nok ikke at han oppfattes som tidløs, men at det altså kan gi friskere overskrifter.

Inntrykket man dermed etterlater er interessant. Har først noen sagt et eller annet om Jesus en eller annen gang, må det jo være sant. I hvert fall om det som sies er noe annet enn kildene vi har i Det nye testamentet, mens generasjonen som kjente Jesus fortsatt levde.

500 år etter

Dermed er det relevante spørsmålet ikke om papyruset eller blekket er «ekte», men når det er fra. Samme århundre som Jesus? Århundret etter? Fire århundrer senere?

Les også: Sære sannheter?

Slett ikke. Testen av blekket viser at dette er skrevet ned «en gang mellom det sjette og det niende århundret». Altså har vi å gjøre med en tekst som kun kan fortelle oss hva noen mente minst 500 år etter at Jesus levde.

Ingen historikere ville gått på limpinnen dersom en protestantisk tekst fra 1500-tallet fortalte at Olav den hellige egentlig var muslim.

Alt er ikke sant

Men for Jesus gjelder altså andre lover. Noe henger nok sammen med et slags unntak for religiøse tekster. Man leser dem ikke som tekster om noe som faktisk har skjedd. De plasseres på et postmoderne roteloft der tekster fra alle tider har like stor gyldighet, særlig om de føles rett for meg.

Dette har to effekter. På den ene siden dem som uten videre avviser Det nye testamentet som kilde. Man kan ikke engang tro at Jesus har eksistert, siden han først og fremst er omtalt i «religiøse tekster».

Les også: Forskere: Kristne folk er dummere enn ateister

På den andre ser vi altså at noen aksepterer tekster fra 600-700-tallet om Jesus. Ikke bare er dette fra en religiøs tekst, den er til og med «ekte», siden den er datert til da.

Alt skrevet om Jesus til alle tider er ikke sant. Selv religiøse tekster kan handle om historie. Det betyr ikke at alt i Det nye testamentet må være sant, men at det ikke finnes bedre kilder til Jesus. Noe som kan være greit å ha i bakhodet neste gang man leser populærhistorie.