Derfor er søndag klokken 11 «hellig»

– Klokkeslettet er ikke hellig, men søndagen, sier preses i Den norske kirke, Helga Haugland Byfuglien.

«Det er ingen som har klart å gi meg en skikkelig forklaring hvorfor nesten alle menigheter i Den norske kirke skal holde nesten alle gudstjenester klokken 11, søndag etter søndag», skriver journalist Morten Sjølli i en kommentar.

Han ønsker at gudstjenestene blir lagt på tidspunkter slik at de ikke stjeler i begge ender av dagen.

LES OGSÅ: Annerledesdagen

En opptelling på gudstjenestelisten.no viser at bare et fåtall av menighetene har gudstjenester på ettermiddag og kveld på søndagen.

Måtte melke kyrne

Forklaringen på klokken 11-tidspunktet er todelt, ifølge Byfuglien:

Historisk ble gudstjenestetidspunktet lagt til klokken 11 fordi mange hadde lang reisevei. I tillegg arbeidet mange på gårder, og morgenstell og melking må gjøres også på søndager. Dermed måtte tidspunktet bli litt utpå dagen.

LES OGSÅ: «Ingen» til gudstjeneste – «alle» i begravelse

Selv om mye har endret seg i samfunnet er klokken 11 fortsatt det tidspunktet som passer best for folk flest, tror biskopen.

– Da jeg var prest i Ås prøvde vi oss med familiegudstjeneste klokken 10, men vi flyttet den tilbake til vanlig tid. Erfaringene er at klokken 11 i stor grad er det beste tidspunktet, sier hun.

Dersom en menighet ønsker å endre tidspunkt for hovedgudstjenesten, forelegges dette for biskopen som har ansvar for å godkjenne ordningen for gudstjenestene i soknet.

– Så langt jeg kjenner til, blir ønskene stort sett godkjent, men de fleste menighetene som har valgt et annet tidspunkt, har bestemt seg for å gå tilbake til 11-gudstjenesten. Usikkerhet rundt klokkeslettet, førte til mindre deltakelse i gudstjenesten, forklarer hun.

LES OGSÅ: Bruker kveldsgudstjeneste for å bryte barrierer

Kveldsgudstjeneste ga dårlig oppmøte

I Østenstad menighet i Asker kommune hadde de lenge kveldsgudstjenester på søndagen i tillegg til 11-gudstjenesten. Oppmøtet var definitivt best på formiddagen.

– Vi er godt vant i Østenstad. Vi har gjerne over 100 deltakere på hovedgudstjenestene. På kveldsgudstjenestene regnet vi 30 for godt oppmøte, mens det hendte det bare var 15, forteller sokneprest Astrid Sætrang Morvik.

Trenger frivillig innsats

Kveldsgudstjenesten var basert på mye frivillig arbeid, og da krumtappen blant de frivillige ga seg, ble kveldsgudstjenesten droppet.

– Hadde det vært kjempeoppslutning, hadde vil nok ha forsøkt å videreføre den, sier Morvik.

Det har vært stor motstand i menigheten om å droppe 11-gudstjenesten i Østenstad.

– Mange frykter at det skal skape usikkerhet blant kirkegjengerne om når gudstjenesten egentlig er. Vi forsøkte å bytte ut formiddagsgudstjenesten med kveldsgudstjenesten, men bare noen av de faste kirkegjengerne kom, sier hun.

LES OGSÅ: Bare 8 av 100 menn har deltatt på religiøse møter siste måned

Prøver gjerne igjen

Morvik starter gjerne opp med kveldsgudstjenester igjen.

– Men vi er avhengig av at frivillige tar ansvar, ellers kommer ikke vi ansatte til å gjøre det heller, sier hun.