Nyheter

Derfor blir prestene utbrent – og slik kan de unngå det

Mange prester og pastorer risikerer å møte veggen.

– Hvis man lever for tett oppunder maks for lenge, er det fare for at restitusjonsevnen skades. Da kan det bli vanskelig å klare å komme seg ovenpå igjen, sier Fred Håberg.

Han er pastor i pinsemenigheten Klippen Sandnes og medlem av Pinsebevegelsens lederråd. Da Håberg var student på Handelshøyskolen BI, skrev han en oppgave om utbrenthet blant pastorer i Pinsebevegelsen.

– 6 av 10 pastorer i undersøkelsen svarte at de enten var på terskelen til risikosonen eller i risikogruppen. Det slo oss at veldig mange pastorer lever i fare for å bli utbrente, sier han.

LES OGSÅ: Kirkeansatte møter oftere veggen

Vanskelig å sette grenser

Oppgaven til Håberg var basert på spørreskjemasvar fra 113 pastorer og menighetsledere i Pinsebevegelsen i Norge. Pastoren understreker at det ikke var noen vitenskapelig undersøkelse, men at den likevel ga indikasjoner på hvordan mange menighetsledere har det i jobben sin.

– Det mest iøynefallende var at mange pastorer opplever jobben sin som et kall og en veldig stor del av livet sitt. Dette skaper en stor sårbarhet, og det er dette grenseløse landskapet som er en av de største utfordringene. Det er vanskelig å sette grenser når man har så mange venner og kjente i menigheten, sier Håberg.

– Noe annet vi fant, er at det er en konflikt mellom hensynet til familien og hensynet til menigheten. Denne spenningen kan være både tærende og krevende, fordi mange ønsker å strekke til både på hjemmebane og i menigheten.

– Hvordan kan pastorer og prester unngå utbrenthet?

– Dette er utfordringer vi befinner oss i kontinuerlig. Det er viktig å ha en buffer så man ikke lever oppunder grensen for lenge, sier Håberg, som har klart å unngå den store smellen selv.

– Men jeg lever nok litt over evne iblant og har kjent på symptomene. Det er viktig å være på vakt og lytte til kroppens signaler.

Presteforeningen etterlyser fastere rammer

Også i Den norske kirke er utbrenthet et utbredt problem. I en arbeidslivsundersøkelse gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet blant alle ansatte i 2012, skåret 20,6 prosent av prestene høyt på spørsmål som indikerer utbrenthet.

I en annen undersøkelse gjennomført av Diakonhjemmet og Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO) i 2013, svarte 30,5 prosent av de spurte prestene at påstanden «jeg føler meg utbrent» passet helt eller delvis.

– Begge undersøkelsene gir ganske alvorlige signaler. At 30 prosent av prestene har symptomer på utbrenthet, er betenkelig, sier nestleder i Den norske kirkes presteforening, Anna Grønvik, og legger til:

– Det er et symptomproblem i hele Den norske kirke. Vi trenger ordnet arbeidstid.

Grønvik forteller at Presteforeningen får tydelige signaler, spesielt fra yngre prester, om at de ønsker bedre og tydeligere rammer om tjenesten slik at de kan unngå å bli utbrent.

– Dette må løses både på sentralt hold med departementet, som administrerer lovverket, og lokalt i bispedømmene, som er utøvende arbeidsgivere, sier hun.

– Hvorfor blir prester utbrent?

– Tjeneste er krevende i seg selv. Det krever mye å ta inn andre menneskers historier, og det er mange arbeidsoppgaver. I tillegg har mange prester en sterk kallsopplevelse og et ønske om å gjøre mye for menigheten sin. Dette, sammen med uklare grenser, kan føre til utbrenthet, sier Grønvik.

Tips fra USA

At menighetsledere møter veggen er langt fra noe typisk norsk fenomen. Den amerikanske forfatteren, forretningsmannen og pastoren Thom S. Rainer har på sin nettside skrevet om både grunner til at pastorer blir utbrent og hvordan dette kan forhindres (se faktaboks).

Rainer beskriver sju forhold som kan føre til utbrenthet blant kirkeledere, og han nevner mye av det samme som både Håberg og Grønvik.

– Mange pastorer klarer ikke legge vekk arbeidet sitt mentalt. Selv de dagene de har fri, går de og venter på den neste telefonsamtalen eller krisen. Derfor klarer de aldri å slappe av, skriver Rainer.

Løsningene som amerikaneren skisserer går ut på å bli flinkere til å skille mellom jobb og fritid, til å delegere arbeidsoppgaver til medarbeidere og til å sette av tid til familie, venner og interesser utenfor menigheten.

– En pastors arbeidsoppgaver og ansvar bør være tydelig definert. Dette bør gjøres allerede i begynnelsen av pastorgjerningen, og hvis det ikke er gjort bør det få høyeste prioritet og gjøres med en gang. En god relasjon mellom menighetslederne og pastoren er livsviktig, skriver Rainer.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter