Bibel, bål og blader

Advent er lilla, julen er rød, fasten er svart og påsken er gul. Men hva med pinsen? Få husker den tredje mest kjente høytiden, og enda mindre vet vi hva den skal fylles med av mat, pynt og aktiviteter.

Et raskt søk på bildedelingstjenesten Instagram viser det samme. Emneknaggen «julepynt» har 60.785 treff. «Påskepynt» har 14.280. «Pinsepynt» har kun fem.

– Pinsen er den glemte høytiden, sier kulturhistoriker på Universitetet i Oslo, Ørnulf Hodne.

Pinsen gjenspeiles ikke i aktiviteter, mat og pynt.

– At de folketrobaserte skikkene ikke brukes lenger er veldig lett å slå fast, sier han.

Tradisjonene

Gjesteforskeren mener kirken må ta noe av ansvaret for at pinsen ikke er like kjent som jul og påske. Samtidig tror han det er vanskeligere å kommunisere pinsen enn både påsken og julen.

Les også: Feirer pinse som nasjonaldag

– Det er noe med selve budskapet om pinsen som er litt vanskelig å forklare, sier Hodne.

Hodne er folklorist. Det vil si at han forsker på folketro og tradisjoner. Han lister opp disse tre tradisjonene som de viktigste pinsetradisjonene:

• Pinsevake
• Pinsebål
• Pinsepynt

Bibelvake

Presten og folkeminnesamleren Magnus Landstad, også kjent for en rekke salmer, skriver i sin bok Telemarkopptegnelser at bøndene samlet seg til pinsevake:

«At man holder påskevak og pinsevak er ennu temmelig allminnelig. Det vi siga at man våker den hellige natt før festen og tilbiringer den med hellig lesning og sang».

Les også: Jødene feiret pinse før de kristne

– Denne pinsevaken innebar at man samlet seg natten før første pinsedag og leste i bibelen, leste andakter og sang salmer og kristne sanger, sier Hodne.

Dette skriver Landstad om i 1840.

– Det er en katolsk skikk at man vaker natten før høytider, men her ser vi at dette også var tilfellet i andre kristne sammenhenger i 1840. Hvor lenge dette varte etter dette vet vi ikke, sier Hodne.

Noen steder slapp kirkene løs en due i kirken, under bibelvaken, som et symbol på at disiplene i oldkirken fikk Den hellige ånd. Når Jesus ble døpt av døperen Johannes ble Den hellige ånd omtalt som en due.

Pinseleik

Pinsebål minner om sankthansbål. Da samlet man seg pinseaften. Det var en sosial samling med blant annet drikking og dansing. Det ble kalt Pinseleik.

– I 1741 var det en prest i Sogn som ønsket at dette skulle stoppe, fordi pinseleiken bar preg av «spill, dans, drukkenskap, slagsmål og lettferdighet». Bygdefolket var med han på dette, og det ble faktisk avskaffet kort tid etter, sier Hodne.

Spesielt i Sør-Norge og Trøndelag var dette en vanlig skikk, og mange steder i Trøndelag skjer det fortsatt sporadisk.

Løvpynt i hjemmet

I folketroen har det vært vanlig å pynte stua med løv i pinsen.

– På Lista er dette fortsatt et uttrykk: å «maje» stua. Det betyr å pynte stua med løv, sier Hodne.

Dette er fordi pinsen også i mange sammenhenger og kulturer er knyttet til innhøsting og grøden. Innhøstingen av det første bygget er et element også i den jødiske pinsen.

Finne været

«Pinse væte gir mødre til å græte» sier et gammelt utsagn. Det er flere tanker knyttet til vær og pinse.

– Hvis det er en våt pinse, blir det dårlig sommer. Hvis pinsen er kald, blir sommeren varm, og slik været er 3. pinsedag, vil det fortsette å være i tre uker, sier folklorist Ørnulf Hodne.

Mer hellig enn jul

Landstad skriver om pinsen.

«Overalt kommer det religiøse ved disse fester (pinse og påske, red. anm.)mere til sin rett, og de skrider mer velgjørende, stille og høytidelig hen over familielivet enn julen, som ennu har holdt noe tilbake av sin gamle hedenske tilsetning».

– Vi ser her at Landstad mente at pinse og påske er mer kristne høytider enn hva julen er, sier Hodne.