Utfordrende Davos-møte

Davos var tidligere kjent for sin oljeis; verdensstjernene møttes og satte den ene skøyterekorden etter den andre. Når politiske ledere og næringslivstopper møtes fra onsdag til fredag, er oljeprisen på agendaen: Langt raskere enn forventet er oljeprisen halvert. På forsommeren 2014 var prisen på et fat nordsjøolje 110 dollar, nå ligger den under 50.

LES OGSÅ: Et blikk inn i framtida

Dette får nødvendigvis store følger for norsk økonomi. Statsminister Erna Solberg, finansminister Siv Jensen og sentralbanksjef Øystein Olsen møttes fredag for å drøfte landets økonomiske situasjon. Konklusjonen var klar: Selv om utsiktene ikke er lyse, er Norge fortsatt i en gunstig posisjon sammenlignet med de fleste andre land.

Norske politikere generelt har ikke tatt inn over seg med tilstrekkelig alvor at det måtte komme en reaksjon på verdens overforbruk av fossilt brensel som naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, brunkull og steinkull. Hensynet til klodens fremtid tvinger oss til å tenke nytt. Dette er ikke grunnen til at oljeprisen er halvert, men det er et varsel om at fremtiden blir en annen enn det vi har sett de siste tiårene da olje var gull.

Norsk forutseenhet førte til opprettelsen av Oljefondet. Selv om renteinntektene av ufattelige seks tusen milliarder kroner vil bidra til å gi oss en buffer mot de onde dager, fører kraftig rentefall til at det blir ytterligere nødvendig å forberede seg godt for de magre år som vi allerede er inne i. Omstilling må til.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Statsministeren er særlig opptatt av at mange vil miste jobben og vil derfor prioritere å skaffe folk nye jobber. Det er rett tenkt. Arbeidsløshet er roten til mye vondt som ikke bare er konsentrert om de økonomiske problemer familier og enkeltpersoner får. Det har også med verdighet og selvrespekt å gjøre. Et samfunn preget av stor arbeidsløshet blir et dårligere samfunn. De gode tidene vi har opplevd i flere tiår, gjør oss antagelig særlig utsatt for slike utfordringer.

Finansministeren peker ifølge NTB på fire «støtdempere» som jobber for norsk økonomi: pengepolitikken, valutapolitikken, Oljefondet og en «meget robust finanssektor». Dette vil bidra til at nedturen ikke blir så brutal som den ellers kunne blitt.

Likevel snakker nå flere økonomer om at vi ikke må spare oss til fant, men heller bruke penger – også fra Oljefondet – for å skape arbeidsplasser som settes inn for å bedre infrastrukturen i vårt langstrakte land. Mange steder er for eksempel veistandarden under enhver kritikk, og enkelte mener at det ligger en økonomisk gevinst i å bruke pengene slik. I mange år gikk Fremskrittspartiet inn for å bruke oljepenger til det. Nå kan svikten i oljeinntekter paradoksalt nok gi dem gjennomslag for det.

Men her er mange internasjonale utfordringer å snakke om i Davos: I 2016 vil 1 prosent av jordas befolkning eie mer enn halvparten av verdiene i verden, ifølge organisasjonen Oxfam; gapet mellom de rikeste og resten øker raskt. Denne utviklingen må stanses, og dette henger sammen med en utfordring som Verdens økonomiske forum i Davos selv har lansert – de internasjonale konflikter. De øker når forskjellene øker. Hvis Davos-toppene ikke har et kraftfullt initiativ for å sette dette og lignende utfordringen på den globale dagsorden, har de sviktet sin oppgave.