USAs mislykkede Cuba-politikk

Det var stas å bo på ærverdige Hotel Nacional i Havanna da jeg besøkte­ Cuba for en måned­ ­siden. Litt loslitt, men med en aura som ledet tankene tilbake til filmen Gudfaren 2. Der var de samlet til nyttårsfeiringen 1958/59, president Batistas fremste menn og en gjeng mafiabosser fra USA, i tillegg til andre rikfolk. Men nyttårsfesten ble avsluttet av revolusjonen som feide Batista-regimet på sjøen. Selv kom han seg unna i et ventende privatfly med kofferter fulle av penger, noen sier mange titalls millioner dollar.

Mange mener Fidel Castro og hans menn var inspirert av kommunismen da de kom til makten. Det er ikke riktig. Revolusjonen var i utgangspunktet nasjonalistisk, ikke kommunistisk. Det poengterte Fidel da han i 1959 reiste rundt i USA for å forklare revolusjonen. Han fikk en flott mottagelse overalt, og gjentok og gjentok at de ikke var kommunister. Møtet med visepresident Nixon var imidlertid ingen suksess, og resten er historie: CIA-støttede eksilcubanere forsøkte i april 1961 å invadere Cuba, i Grisebukta, men led et fryktelig tap. Batistas menn fant minimal støtte i folket.

LES MER: USA og Cuba starter historiske forhandlinger

Verdenskommunismen

USA fryktet at verdenskommunismen skulle spre seg i Latin-Amerika og at Cuba bare var det første landet til å falle. Dermed ble handels­blokaden av Cuba innledet, og den gjelder den dag i dag. Som en følge av dette måtte Cuba vende seg til Sovjetunionen, som like til fallet i 1989 forsynte Cuba med det meste av det landet trengte. I 1989 ble Cubas økonomi katastrofalt svekket. En kommunistisk revolusjon hadde aldri overlevd et slikt fall, men her var det altså nasjonalismen som var sterkest, og folket gikk med på å stramme livremmen mange hakk. Men befolkningen er svært bekymret for fremtiden, og mange forlater Cuba.

Nå preges øya av mangelen på forsyninger og varer. Folk får utdelt sine rasjoneringskort der det er nøye utmålt hva hver enkelt ­familie skal få – nesten gratis – av olje, ris og andre nødvendige varer. Men rasjoneringene rekker bare i 10-14 dager av en måned.

Cuba lider under den amerikanske boikotten. Med overveldende flertall har FNs hovedforsamling gang på gang og nesten enstemmig bedt USA om å oppheve handelsblokaden, men nei. En liten gjeng rike eksilcubanere har fortsatt så stor innflytelse på USAs politikk overfor Cuba, at den har ligget fast i mer enn 50 år. I mai i år var USAs handelskammer på besøk, og de slo utvetydig fast at tiden er kommet for en ny amerikansk politikk. Lederen, Thomas Donohue, sa at det er på tide å åpne et nytt kapittel i amerikansk-cubanske forbindelser.

President Obama kunne gjort mer for å normalisere forholdene mellom de to land, men han har vært forbausende fraværende. Må det en republikaner til for å få avsluttet embargoen – slik president Nixon i sin tid fikk orden på USAs kontakt med Kina? Obama er i alle fall så svekket nå at knapt noen har forventninger til ham.

Følg oss på Facebook og Twitter

Livsglede

I hovedstaden Havanna ser man en vrimmel av falle­ferdig hus, amerikanske biler­ fra 1950-tallet og vogner trukket av magre øk. Men ikke bare det; her er farger, rytmer, kultur og kunst, og livsglede som kan sjarmere en turist i senk. Norges tidligere ambassadør på øya, Jan Tore Holvik, har nå bodd i Havanna i fire år som pensjonist etter at han avsluttet sin fem år lange tjeneste på Cuba. På Hotel Nacional ga han vår reisegruppe hovedgrunnen til at han trosset alle utfordringene som vareknappheten påfører også de rike cubanerne. Deres livsglede og vennlighet hadde fått Holvik og hans hustru til å slå seg ned der. «Cubanere er de smarteste og ­hyggeligste folk jeg har møtt», sa han.

LES MER: Cuba blokkerte nettavis tre timer etter lansering

Ambassadør Holvik hadde sett mengder av feil som Fidel måtte ta ansvar for, men han så også mer: Her er lite kriminalitet og nesten ikke narkotika. Helsesystemet er ganske bra, noe jeg så ved selvsyn i en landsby: Der var to sykepleiere, to leger og en tannlege på vakt fra tidlig morgen til sen kveld, og alt var gratis. Det er også under­visningssystemet. Holvik trakk også fram kvalitetene i kultur­livet og sporten, og hva internasjonal ­solidaritet angår, er Cuba blant de beste i verden. Deres leger og sykepleiere rykker ut i stort antall, til et jordskjelvrammet Haiti, til Afrika for å bekjempe ebolaepidemien, til det fattige Venezuela. Tusenvis av fattige latinamerikan­ere får gratis legeutdannelse i Havanna mot å forplikte seg til å reise tilbake til sitt fedreland.

Denne kommentaren sto på trykk i Vårt Land onsdag 17. desember 2014, få timer før Barack Obama kunngjorde at USA endrer sin Cuba-politikk.

Ny revolusjon

Men Cuba trenger en ny revolusjon; unge cubanere kan knapt vente på mer frihet, mindre sensur, mer privat handel, oppmykning av arbeidsmarkedet, jordbruksreformer. Utfordringene er mange for Raúl Castro, som har overtatt etter sin seks år eldre bror Fidel, og hvis han tar tak i problemene, øker sjansen for at handelsblokaden blir opphevet.

I våre dager oppleves det selvsagt at et land skal innrømmes selvstyre – det som fikk Fidel Castro til å gi avkall på oppvekst som privilegert sønn av en storbonde og vie seg til revolusjonen. Men i USA lurer frykten for verdenskommunismen fortsatt i krokene. I alle fall hos «de gamle gutta» i eksilmiljøet i Miami.