Ugress i kirkehovedstaden

Olavsdagene i Trondheim ble avsluttet i går. Det er et storslagent arrangement med en god blanding av dybde- og breddekultur. Riktig en utstillingsarena for folkekirken.

Omgivelsene for arrangementet er fantastiske. Rundt Nidarosdomen er det tilstrekkelig med rom til at folkelivet kan utfolde seg, enten det er godt eller dårlig vær.

I finværet på lørdag var det naturlig å rusle en tur på kirkegården. Det ble nedtur. Mange av de gamle gravstedene var overgrodd av ugress, løvetann og tistler. Gravstøtter stod på skakke, og det hele var preget av dårlig vedlikehold.

Trondheim ønsker å markere seg som kirkehovedstaden i Norge. Etter mye strid og sterk lobbyvirksomhet fra Trondheims fremste kvinner og menn, ble det bestemt at ledende biskop skulle ha sitt tilholdssted i et kirkemiljø med sterke kirkelige og historiske tradisjoner.

Stoltheten som ble fremvist i kampen for å få preses til Nidaros, falmer sterkt når man ser hvor lett det tas på vedlikeholdet på kirkegården.

Ikke vet jeg hvem som har ansvaret for å holde gravplassen på samme nivå som det øvrige. Det var ikke vanskelig å se at det er brukt mye penger på besøkssenter og generell opprustning.

Da blir det for dumt at standarden på kirkegården blir avhengig av familienes evne til å stelle gravstedene. Her er det mange gamle familiegravsteder, med flott inngjerdinger og utsmykninger.

Men de som har et generelt vedlikeholdsansvar for kirkegården har tydeligvis en instruks om ikke å gå innenfor gjerdestolpene.

Resultat av denne politikken bidrar til å trekke ned hele området. Dette kan verken Trondheim by eller Nidaros bispedømme være bekjent av. Det er ikke bare Rosenborg Trondheim trenger å få skikk på.