Statsmisjonæren
 som forsvant

I 2004 viste TV 2 dokumentaren «De norske statsmisjonærene» der særlig professor Terje Tvedt gikk hardt ut mot deler av norsk bistandsvirksomhet: Der kirke og misjon fikk statsstøtte, skjedde misbruk fordi midlene ble brukt til å forkynne evangeliet. Derav uttrykket statsmisjonær.

Men som Vårt Land skrev i går: Ferske tall knuser myten om at staten finansierer misjonærene. Det meste av ­misjonsarbeidet finansieres av giverne. De totale gaveinntektene øker og var i fjor på minst halvannen milliard kroner.

Generalsekretær Jørn Lemvik i paraplyorganisasjonen Digni, og alle som mener at norsk misjon og dens bistandsarbeid er viktig for liv og helse, kan glede seg over at gave­bidragene er større enn de totale offentlige tilskuddene. 85 prosent av langtidsutsendingene innen diakoni og bistandsarbeid utfører sitt arbeid uten offentlig støtte.

Det er trist at myten om statsmisjonæren fikk fotfeste blant folk flest. Selv langt inn i misjonsfolkets rekker var det noen som kikket beskjemmet ned når høyrøstede bedrevitere gjorde sitt for å snakke ned kirke og misjon og misjonærenes arbeid.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Men på tross av de gledelige tallene, er det grunn til å ta Lemvik på alvor når han sier at nordmenn aldri har hatt det så godt og tjent så mye penger, derfor burde gaveinntektene vært enda større. Dog viser økningen i gavene til misjonen at utviklingen slett ikke har gått i den retning som nok enkelte forståsegpåere håpet en del misjonsvenner fryktet. For misjon er fortsatt en hjertesak for det norske kristenfolk.

Lemvik skrev en interessant kommentar i Stavanger Aftenblad for et par år siden, der han hevder at kirkens sosiale innsats har vært og er uten sidestykke i historien. Det er grunn til å håpe at verdens største grasrotbevegelse, som kirken er blitt kalt, kan beholde kraft og engasjement for å bidra til videre utvikling av vår verden.