Sex – en gammel manns betroelser

Dette innlegget vil bli lest av mange. Sex er nemlig verdens mest populære tema. Religion og livssyn kommer nok (dessverre) langt ned på listen. Imidlertid er det en sammenheng mellom vårt livssyn og vår holdning til seksuell adferd.

La meg først si at jeg er glad for at jeg slapp unna troen på at erotiske fantasier og onani var sikker vei til den evige fortapelse. Og i motsetning til min ungdoms tro, mener jeg at seksuelle handlinger ikke forutsetter andre begrensninger enn full gjensidighet, respekt og omtanke. Men i denne begrensningen ligger også et tankekors som vokser seg større og mer plagsomt jo eldre jeg blir.

Hvor gjensidig var egentlig den frigjorte og omflakkende erotiske tilværelse min generasjon fartet rundt i etter at teologiske og sosiale bånd og lenker ble forkastet? Tankene kan gjøre meg søvnløs. Hva var det egentlig den annen part ønsket? Er skuffelser, brustne håp, skadet selvfølelse, depresjon osv. en uunngåelig konsekvens av ukontrollert brunst og umodne etiske refleksjoner om naturlig utfoldelse og personlig frihet?

Og var det vi menn som i for mange tilfelle satt igjen med det skjeve smil, og skottet nysgjerrig på nye potensialer, hvor nettopp potensen er det ikke-problematiserte stikkord. Jeg mener at oppdragelse i hjem, skole og livssynsorganisasjoner, humanistiske så vel som religiøse, har forsømt seg ved ikke å vektlegge denne problemstillingen.

I min bok Vi som elsket Jesus har jeg fremhevet den uheldige effekten av fraværet av råd og normer i forkant av ekteskap, men jeg har avstått fra å peke på den fare for å såre og nedverdige tilfeldige partnere som tankeløs sex kan innebære. Men nå er det sagt. Hvis ikke en del menn på min egen alder nå kjenner det murrer litt i samvittigheten, så må det skyldes betenkelige fortrengninger.

Delta i diskusjonen på Verdidebatt!