Nytt nederlag for Widvey?

Kulturminister Widvey kan komme til å gå på et nytt nederlag i Stortinget i et viktig mediepolitisk spørsmål. Hun tviholder på at det skal innføres en mediemoms på åtte prosent, men det er langt fra sikkert at hun får de øvrige partiene med seg på en slik løsning.

Avis- og mediemomsen har i mange år vært en verkebyll i bransjen. Papiravisene har nullmoms, men når samme innhold spres digitalt, hugger staten til med 25 prosent moms.

Lenge så det ut til det skulle bli en felles momssats på åtte prosent, men i løpet av noen måneder har stemningen snudd på Stortinget. Både Arbeiderpartiet, KrF og SV går inn for nullmoms på medieinnhold. Venstre er også i tenkeboksen.

Kulturministeren holder likevel fast på det som ble sluttresultatet i samarbeidserklæringen i fjor høst. KrF og Venstre forpliktet seg til å søke felles løsninger med regjeringen.

Men i løpet av noen få måneder har det vært et ragnarok i mediebransjen. Dette har fått partiene på Stortinget til å tenke nytt og var medvirkende til at flertallet ikke ville følge Widvey i kutt i pressestøtten. Momsspørsmålet er langt større fordi det gjelder hele bransjen. Også de store avisene som ikke får pressestøtte i form av produksjonsstøtte, nyter godt av nullmoms. Dette utgjør langt større summer enn det som i det daglige omtales som «pressestøtten».

Trykket har vært tungt mot mediepolitikerne. Kan det være riktig å legge et nytt åk på mediebransjen når den allerede er så filleristet? Det vil ikke Ap og SV være med på.

Spørsmålet er om KrF og Venstre fortsatt er forpliktet på avtalen som ble inngått etter regjeringsforhandlingene siste høst. Når forutsetningene er så sterkt endret, burde det være gode argumenter for å tenke nytt om dette. KrFs mediepolitiske talsmann, Geir Jørgen Bekkevold, går i et intervju med Kampanje langt i å utfordre regjeringen på momsspørsmålet. Venstres Terje Breivik signaliserer også usikkerhet om det er rett å påføre bransjen en ny momssats.

Når Widvey nå sier at hun vil fremme åtte prosent moms i statsbudsjettet for 2015, kan det være et forhandlingsutspill. Kanskje søker hun etter et samlet større mediepolitisk forlik.

Mediebransjen håper nå på en solid oppmuntring fra politikerne. For ettertiden vil det ikke ta seg godt ut om en det innføres en ny mediemoms av formelle, avtalemessige grunner. Det må være den reelle mediesituasjonen som avgjør fremtidens rammebetingelser.