Nyheter

Muren ingen savner

Falt Berlinmuren, eller ble den dyttet bort? Ingen savner den, men noen mener at den hadde sine positive sider.

Muren og kommunismens fall kom uventet og raskt, men det var ingen tvil om at klokkene ringte høyt og tydelig. Lenge før 1989 hadde Arbeiderpartiets unge sekretær Haakon Lie en samtale med sin partifelle fra Storbritannia, utenriksminister Ernest Bevin, og nordmannen ønsket mer besluttsom handling rettet mot Sovjetunionen.

LES OGSÅ: Jubel ved Berlinmuren

Ingen klokker

«Unge mann, jeg så ingen klokker i Kreml,» sa Bevin til Lie, som mente Sovjet ville ta seg den nødvendige tid. Derimot var det tydelig at den store­ union i området fra Lübeck til Vladivostok hadde dystre framtidsutsikter og var hardt presset fra en rekke kanter.

Erfarne eksperter mente at når Leonid Bresjnev startet korn­kjøpene i USA, så var det et varsel om en snarlig konkurs. Det måtte være noe galt med jordbrukslandet­ Sovjet dersom det ikke kunne brødfø sin egen befolkning.

Og hvordan ser det ut i dag, 25 år etter? Senhøstes 1987 reiste jeg gjennom Jugoslavia, og fant det ganske ubegripelig at Ljubljana, Zagreb, Beograd, Skopje og Pristina lå i samme land. Nå gjør de ikke det lenger. Og i sitt siste nummer kan tidsskriftet Foreign Affairs melde at Litauen, Polen og Slovenia nå har flere biler i forhold til folketallet enn Storbritannia har.

Følg oss på Facebook og Twitter!

For 25 år siden var Litauen en sovjetrepublikk, mens Slovenia var en jugoslavisk republikk, og artikkelen i Foreign Affairs tar for seg alt som har endret seg i det som på slutten ble kalt «ondskapens imperium». Her er et par personlige bemerkninger: På slutten av åttitallet kom jeg for første gang til Tallinn, det var i desember, og dette var triste greier.

Stell og pleie

Den gamle ­Hansaby skrek etter stell og pleie, esterne så surt etter sovjetiske ­soldater med etnisk preg av Sentral-Asia. Tallinn vitnet om en mislykket politikk, men her kom endringene først, og det tok ikke lang tid før endringene var synlige. Fra DDR og østover var det helt tydelig hva folk prioriterte: De ville ha personbiler og de ville tjene penger på butikker og ­restauranter.

Kommuniststatene var ikke gode på boligbygging. På åtti­tallet måtte en vanlig bulgarer vente i opptil 20 år på en leilighet, en ­polakk måtte vente i nesten 30 år, og på de sovjetiske ventelistene­ var fjerdeparten av personene blitt pensjonister. Det er kanskje mange­ som har glemt Nicolae ­Ceausescu, herskeren over Romania, som ville nedbetale landets gjeld, og som satte sine 23 millioner landsmenn på slankekost.

Det ble bare tillatt med en lyspære i hvert rom (40 watt), og tempera­turen skulle ikke overstige 15 grader.

LES OGSÅ: Kirken ga folket krefter mot Berlinmuren

OL-triumfer

I vest var vi flinke til å påpeke kommunismens svake resultater, og når det dukket opp noen som var flinke, ja, så var det også litt underlig. I 1988 ble de olympiske sommerleker arrangert i Seoul i Sør-Korea, og den gang bodde bare åtte prosent av verdens befolkning i Sovjet og andre østblokkstater. Men deres atleter tok 48 prosent av alle medaljene.

Selvsagt har det vært et slit for innbyggerne i de tidligere kommunist­landene å komme i gang med et nytt system, og det gikk best for dem som husket sine år som selvstendige stater, det vil si de tre baltiske republikkene, ­Polen, Bulgaria, Romania og Tsjekkoslovakia. Det er verre for Hviterussland og Ukraina.

Lykkeligere

Mange trodde ­demokrati og vestlige styreformer var en bred dør inn til lykke­land, men gradvis gikk det opp for mange­ at det også trengs hardt ­arbeid. Enkelte av oss blir ikke overrasket, men det er et faktum at folk er blitt lykkeligere etter at kommunismen forsvant. Selvmordstilfellene er redusert, levealderen har steget og det er en påfallende økning i forbruket av frukt og grønnsaker.

I 2011 spiste den gjennomsnittlige ukrainer 47 prosent mer frukt enn 20 år før. Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Ungarn og Polen «har trolig opplevd det største fallet i hjertekarsykdommer som noen gang er registrert.» Det er også registrert et annet dramatisk fall: Militærutgiftene er redusert.

Men det kan muligens ordne seg.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter