Munnkurv i skolen

801 norske rektorer og skoleledere har besvart spørsmål fra Respons Analyse om det er aksept for at de uttrykker seg kritisk til norsk skole.

Resultatet føyer seg inn i det mønsteret som vi har sett i mange lignende undersøkelser: Ifølge Aftenposten sier 67 prosent at det i mindre, liten eller ingen grad er aksept for kritiske ytringer i offentligheten. Også internt er det vanskelig å ta opp kritikk. 48 prosent er helt eller delvis uenig i at det er en god kultur for å fremme kritikk internt.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Illojale

Ikke overraskende mener byråd for kunnskap og utdanning i Oslo, Høyres Anniken Hauglie, at det er god dialog og lav terskel for å ytre seg i skolen. Det er et synspunkt det er lett å anfekte, for eksempel ut fra undersøkelser som Oslo Redaktørforening og Norsk Redaktørforening har gjort i nær fortid.

Det er en utbredt frykt i osloskolen for å gå ut med offentlig kritikk av ledelsen. På debattmøter der slike undersøkelser har vært behandlet, har vi hørt det igjen og igjen fra ansatte i skolen: Vi tør ikke gå ut med kritikk av frykt for å bli anklaget for illojalitet.

Åpne diskusjoner

I stedet for å bestride at det byr på problemer for rektorer, skoleledere og lærere å fremme kritikk, skulle kommunene bestrebe seg på å etablere en god og åpen diskusjonskultur – til beste for elevene og de ansatte, og skolen som institusjon. Frykt for represalier gjør skolen dårligere.

Åpne diskusjoner og konstruktive samtaler gjør skolen bedre. Norsk skole har et forbedringspotensial, og det har sannelig dialogkulturen i kommune og skole også. Det er trist hvis kommunal hårsårhet skal få fortsette uforstyrret.