Meninger

Menneskejakten

Uten at vi har hørt om det, har politifolk i hele EU jaktet intensivt på papirløse innvandrere.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Mos Maiorum heter den, EU-aksjonen som denne helgen avsluttes etter to ukers intens politijakt på papirløse immigranter.

Du har sikkert ikke hørt om den. Ikke et eneste norsk medium har skrevet et pip om saken. Ikke vet vi om Norge har deltatt i aksjonen heller. Vi som har spurt myndighetene har ikke fått svar.

I Sverige derimot har Mos Maiorum fått plass i både TV-debatter og aviskronikker, nettopp fordi den opprører en hel rekke mennesker, både med og uten papirer. Såpass har aksjonen engasjert ute i Europa også, at gode hverdagsmennesker har hengt opp plakater for å advare papirløse. Noen har laget egne kart på nettet der man til enhver tid kan se hvor politiet er i aksjon.

LES OGSÅ: Europa jakter på papirløse

Ingen vet hva Norge mener

Folk som kjenner papirløse vet at de er redde. De lever i skjul, og jobber svart for å brødfø familien både i Europa og i andre land. Noen tenker derfor at de trenger beskyttelse, heller enn å være målet for en diger politiaksjon. Hva vi mener her i Norge aner ingen.

Mellom 150.000 og 450.000 ­papirløse innvandrere bor i Europa.­ Disse er helt uten rettigheter, også juridisk. At papirløse også er rettsløse bør være et problem for menneskerettighetsforkjemperen i oss alle. Det er ikke akkurat maktbalanse her. Heller ikke likeverd, eller noe så basalt som likhet for loven.

51 millioner på flukt

Nøyaktig hva som skjer med en papirløs dersom politiet avslører ham, står det ingenting om noe sted. Vedkommende må oppgi persondata, men per dags dato er det ingen som har forklart hvordan disse dataene i etterkant behandles. Ifølge EUs lovverk kan hun settes i 18 måneder i forvaring mens hun venter på å bli utvist.

– Aldri, aldri noen gang siden andre verdenskrig har situasjonen vært så dramatisk som nå, sa ­Antóio Gutteres, FNs høykommissær for flyktninger til Aftenposten tirsdag.

I fjor var totalt 51 millioner mennesker på flukt fra konflikt. 353.991 mennesker søkte asyl i Europa i 2013. 115.230 av dem fikk avslag. Drøyt 130.000 mennesker har hittil i år krysset Middelhavet mot Europa – mer enn dobbelt så mange som i fjor. Minst 2.800 har druknet på veien, mange av dem syriske barn med foreldre som valgte vannveien fremfor bomberegnet.

Tør vi ta debatten?

Det er så man er fristet til å si: Vi må tørre å ta debatten. Hvordan skal vi hjelpe disse menneskene, helt konkret? Skal vi gi dem trygge innreiseveier til Europa? Mulig­heter til å jobbe legalt? Bistå Italia og Hellas aktivt i å ta imot alle som kommer? Bygge skikkelige mottak i Norge og opprette luftbro?

I stedet bruker vi altså skattekroner og menneskelige ressurser på å jakte ned dem som overlevde flukten til Europa. Det er ikke til å tro. Europas strenge grense­politikk står i urimelig kontrast til dramaet som pågår på andre siden av grensene.

Offisielt har EUs ministeråd sagt at denne aksjonen handler om å avsløre kriminelle nettverk som driver menneskehandel og tjener grovt på å stappe fattige flyktninger inn i stappfulle synkeferdige båter. Det er klart slike mennesker må stanses, men Mos Maiorum begynner i feil ende. Det er den fattige flyktningen som tas i en slik aksjon, ikke han som fikk henne hit. Smugleren er jo ikke i EU, han er i Nord-Afrika eller Midtøsten.

Stiv av skrekk

Og navnet, Mos Maiorum, hva betyr egentlig det? Det er så klart ikke tilfeldig valgt. Mos Maiorum betyr «fedrenes skikk» og var de uskrevne lovene som opprettholdt tradisjonene i Romerriket. Det var dette som skilte romerne fra de andre, fra «barbarene».

Å velge dette navnet på en EU-aksjon som skal adskille de papirløse fra resten av oss, burde gjøre oss stive av skrekk.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Meninger