Kunst på kirkens premisser

Hva gjør kunstverket for den troendes opplevelse av kirke­rommet og gudstjenestens ­liturgi? La meg gi et katolsk perspektiv.

Kristin Gunleiksrud Raaum, generalsekretær i Norske kirkeakademier, spør på Verdidebatt.no­ hva kirkerommet gjør med «kunstverket og vår opplevelse av det». Står kunstverket og vår opplevelse av det i sentrum i kirken, eller Guds ord?

Raaum ønsker Bjarne Melgaards bilder velkommen i kirken (Vårt Land, 14. oktober) og mener kirken må «utsette seg for det provoserende» (Verdidebatt.no 23. oktober).

Melgaards kunst koketterer med pedofili, vold og dyresex. Hvorfor er provoserende kunst nødvendig i kirkerommet, og hvordan bringer denne typen kunst den troende nærmere Gud?

Raaum bør avklare hva kirke­rommet er, hvilken funksjon rommet har og forholdet mellom kunst, liturgi og praksis.

Katolsk liv

Lutherske kirker har lenge vært skeptisk til bilder, mens Den katolske kirke omfavner dem. Katolikkenes billed­praksis er verdt å undersøke, fordi bildenes funksjon i menighetens trosliv kan være fremmed for en protestant. Det følgende er ikke fasit for Den norske kirke, men en skisse som belyser hvordan 1,2 milliarder katolikker forstår bilder i sine kirkerom.

Bilder er en naturlig del av Den katolske kirkes liv og kirke­rom, og de fyller en funksjon. Når du går inn i Guds hus, trer du inn i et hellig rom der Jesus er tilstede. Menigheten samles til messens liturgi (gudstjeneste) – som er en offentlig tjeneste, et fellesskap, en kollektiv bønn og en dugnad.

Kirkerommets fulle betydning oppstår i forlengelse av liturgien der nattverden er både messens og «kristenlivets kilde og høyde­punkt». Gjennom messens liturgi­ trer du inn i hellig tid og treenighetens indre liv, og liturgien er både forsmak på himmelen og veien dit. Slik speiler kirkerommet himmelen, der det skjønne har en selvsagt plass.

Krusifikset

St. Olav kirke i Oslo er et typisk og tradisjonelt eksempel på et katolsk kirkerom. Rommet rundt høyalteret domineres av krusifikset i farget glass. Korset er et seierstegn – Kristus beseiret døden for oss – samt en oppfordring til bønn og til å ta del i hans lidelse.

Glassmalerier med helgen­avbildninger perforerer kirkeskipets vegger og slipper lys inn. Bildene minner den troende om å be helgenene om deres forbønn hos Gud, samt å leve i pakt med Guds vilje. Helgenbildene, både i og utenfor kirkens rom, er som familiebildene i de mange hjem som minner om, eller forsterker, våre kjæres nærvær.

Maria

Jomfru Maria er alltid avbildet en katolsk kirke, gjerne i et eget kapell. Maria er Jesu­ mor, dermed Guds mor og kirkens mor. Hennes særstilling blant hellige skyldes Marias­ nærhet til sønnen. Hun sa ja. Hun tok imot Guds ord, Jesus. Hun er et forbilde for alle troende. «Be for oss» hos Gud, sier katolikken til Maria, enten det er i felles, ikke-liturgisk bønn, som rosenkransbønnen, eller i privat bønn.

Rosenkransen bes ofte felles før eller etter messen og alles blikk vendes mot Mariaskulpturen i kirkerommet. Ved skulpturen er det blomster til Jesu mors ære, og lys tennes mens lovprisninger og bønneintensjoner fremsies. Skulpturen er viktig i menighetens bønneliv, men den tilbes ikke i seg selv. Den er et punkt omkring hvilket den troende samler sin oppmerksomhet omkring Guds ord og vilje.

En annen ikke-liturgisk bønn visuelt uttrykt i kirkerommet er Jesu korsvei. I St. Olav, som ofte­ ellers, fremstilles Jesu lidelseshistorie i en billedserie montert på veggen under glassmaleriene. Bildene brukes aktivt i faste­tidens korsveisandakter frem mot påske, og de troende­ ber ved hvert bilde mens de ­beveger seg gjennom kirkerommet. Bildene har en klar funksjon knyttet til bønn og kirkeårets gang.

Utenkelig

Melgaards volds- og sexorgier er utenkelig i det ­katolske kirkerommet. Smak ­eller provokasjon er ikke avgjørende her, men kirkens budskap. Katolsk billedtradisjon har mange­ urovekkende bilder, av martyrer og annet.

Katolikk og protestant kan enes om det sterkeste bildet: Korset. Det er et torturinstrument – om Jesu kropp er naglet fast eller korset er tomt og seirende – og dypt ubehagelig, dersom du tar korsfestelsens kroppslige og psykiske smerte innover deg i hele sin fylde.

Kunst fra vår tid må være ­velkommen i kirkerommet. På kirkens premisser. Kunstneren eller kunstverket er ikke fokus. Det er troen, skriften og kirkens lære. Etterspør du provokasjon i kirke­rommet, så vend blikket­ mot Jesus. Han var ­virkelig ­radikal.