Intet bibelsk bjørkeris

Bare et lite mindretall av verdens land har lovgivning som forbyr fysisk avstraffelse av barn. Heldigvis er Norge et av de 29 landene som har vedtatt slike lover. Barneloven er nå et effektivt redskap for å endre holdninger til barneoppdragelse. «Samfunnet påvirker loven, og loven påvirker samfunnet», er en sentral tese i rettsosiologien.

For barneombud Anne Lindboe er den fem år gamle loven et viktig virkemiddel. Den lille og nystartede menigheten «Kilden» på Jæren trakk raskt tilbake veiledningen om tukt da Barneombudet politianmeldte menigheten. Nå går Lindboe et skritt lenger. Hun mener at kirkesamfunn og menigheter som oppfordrer medlemmene til å begå lovbrudd, skal fratas muligheten til å motta statsstøtte.

Inndra statsstøtte

Vi kan følge Lindboe et stykke på vei. Dersom en menighet blir dømt for lovbrudd, kan inndragning av statsstøtte være neste skritt. Men rettsstatens prinsipper må gjelde også på dette området. Det ligger ikke innenfor Barneombudets mandat å være et dømmende organ. Lindboe kan politianmelde de forholdene hun mener er betenkelige, hun kan arbeide for at lover og forskrifter skal endres, men hun kan ikke sitte med bukten og begge endene. Det er domstolene som i siste instans bestemmer om lovbrudd er begått.

Barneombudet kritiserer Misjonssambandets Espen Ottosen for uklar tale i spørsmålet om barneoppdragelse. Lindboe viser til at Misjonssambandet driver en rekke skoler og barnehager. Ottosen har i et innlegg på verdidebatt.no moderert de uttalelsene han kom med i Vårt Land før helgen. Det er et nødvendig tilbaketog Ottosen her gjør.

Veilede

Ottosen første reaksjon bekrefter at det i en del kristelige miljøer kan være en problematisk holdning til fysisk avstraffelse av barn. Uansett om det kalles klaps, smekk eller ris, er det viktig at religiøse ledere ikke henger igjen i gamle tider, men gir sunn veiledning på dette feltet. Selv om foreldrene sier at de har gode og kjærlige motiver, skal ikke avstraffelse bagatelliseres. Det gjelder også når paven i Rom uttaler seg.

Menigheten «Kilden» hevdet at det er «bibelsk» å tukte barn. Dette forteller noe om et bibelsyn, som det er all grunn til å ta oppgjør med. Her ligger kanskje den viktigste oppgaven for kristelige ledere. En setning eller to i Bibelen kan misbrukes. Det blir ekstra ille når det går ut over barn.