Ingen Sidsel Wold i Aleppo

Akkurat i disse dager har regjeringshæren satt inn en offensiv mot Syrias største by Aleppo. Store deler av byen har vært kontrollert av opprørene i over to år, og Assad-regimet satser nå kraftig på å ta disse tilbake.

Bombing av boligkvarter er daglig kost. Særlig tar såkalte tønnebomber mange sivile liv. Det er tønner med eksplosiver som kastes ned fra helikopter over områder der mange mennesker er samlet. Snikskyttere som skyter på alt som rører seg, er en daglig trussel.

En del av strategien har dessuten vært å stenge av forsyningslinjene inn til byen. Mat og strømforsyning har vært nesten lammet siden i fjor. I mai forsvant også det meste av vannforsyningen.

Det siste er det de islamistiske opprørerne i ISIL som står bak. De opprørerkontrollerte delene av Aleppo er kontrollert av deres islamistiske rivaler i Nusra-fronten og Al-Tahwid. «Vi er som et lam ulvene slåss om», skriver Aleppo-bloggeren med pseudonym Edward Dark.

Men det er ingen som demonstrerer i protest mot det som gjøres mot sivilbefolkningen i Aleppo. Det er ingen som gråter for barna som har levd i to år med daglige bombeangrep. Hvorfor blir det så voldsomt engasjement mot det som skjer i Gaza, mens Aleppos tragedie møter et skuldertrekk?

Et svar er at det ikke finnes noen Sidsel Wold i Aleppo. Det er ingen norsk reporter som med indignasjon viser oss hva krigen betyr for vanlige mennesker. Aleppo er havnet utenfor nyhetsbildet fordi situasjonen der er verre enn i Gaza: Det er ingen ansvarlige nyhetsmedier som vil sende sine folk dit fordi det er for farlig.

Bombingen, snikskytingen og blokaden i Aleppo har vart i flere år. Det er blitt gammelt nytt. Vi har vent oss til det.

Dessuten er det ikke så lett å ta parti i Aleppo. Assad-regimet er nok fæle greier. Men er opprørerne noe bedre? Mange er såpass redde for islamistene at de tross alt håper at Assad greier seg og kan holde dem i sjakk. Men er ikke også Hamas islamister? Og hvorfor er det lettere å ta avstand fra Israel enn fra Assad-regimet?

Det er et sunnhetstegn at vi opprøres når krigen går ut over de uskyldige. Men det er et tankekors at vi er så selektive når det gjelder hvem det er som får vår oppmerksomhet.

Hvorfor er vi så mye mer engasjert i Gaza enn i Syria? Si din mening på Verdidebatt.