Meninger

Grip sjansen, Nidaros!

Politikernes forsøk på å gjøre Trondheim til kirkehovedstad kokte bort i kontorfellesskap i Oslo. Nå gir «kirken selv» trønderbyen en ny mulighet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det foregikk en beinhard lokaliseringskamp på Stortinget da embetet som preses (ledende biskop) i Den norske kirke skulle plasseres for noen år siden. Et klart flertall på Kirkemøtet pekte på Oslo – av praktiske grunner.

Alle biskopene utenom Tor Singsaas fra Nidaros var enige. Daværende preses, Olav Skjevesland, som også var biskop i Agder og Telemark, uttalte sågar at dersom en ny heltidspreses fikk arbeidssted noe annet sted enn i hovedstaden, kunne man «bare glemme hele saken».

LES MER: Kirkemøtet flytter til Trondheim

Åndelig tyngde. For uansett hvor mange ganger noen sier «Nidaros» eller «Olavsarven», er det faktisk slik at det er i Oslo flesteparten av de viktige prosessene skjer – også i kirken. Nidarosdomens symbolbetydning er udiskutabel, men det er ikke så mange kontorplasser eller viktige møter der. Hvis man vil være tett på de viktige avgjørelsene, er man nødt til å oppholde seg mye i Oslo.

Argumentasjon knyttet til utflytting av statlige arbeidsplasser, kirkens historiske forankring i Trondheim og mye annet smalt mellom stortingsveggene før preses likevel havnet i Trondheim. Eller Nidaros, som man gjerne kaller trønderhovedstaden når man vil gi den ekstra åndelig tyngde.

Bispeleilighet ble innkjøpt, kontorplass skaffet til veie i Erkebispegården og domprostiet lagt under den nye biskopens tilsyn. Men 25. august 2011, noen dager før Helga Haugland Byfuglien skulle innsettes offisielt i embetet, kunne Adresseavisen melde på sin forside: «Preses i Trondheim ‘kun ved behov’».

'Nasjonalt kirkesenter'. «Ut fra hennes arbeidsoppgaver som sekretær for Bispemøtet og kontakt med andre sentrale kirkelige fora, er hun nødt til å reise jevnlig til Oslo. Hvordan disse arbeidsoppgavene blir ivaretatt rent praktisk, vil bestemme hvor mye tid hun vil bruke i Oslo og i Trondheim», uttalte kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen – og mente nok «leder» der han ble sitert på «sekretær».

Trond Giske (Ap), som allerede hadde fartstid som kirkeminister, advarte Den norske kirke mot å undergrave stortingsvedtak. En annen stortingstrønder, Linda Hoftstad Helleland (H), poengterte at hun ikke hadde «slåss i ett år» for biskoppelig trøndernærvær én dag i uka.

På lederplass minnet Adresseavisen om hva Stortinget hadde sagt: «En tydelig forankring av embetet i Nidaros domkirke og Erkebispegården vil synliggjøre - og kunne forsterke - bevisstheten om kirkens tusenårige historie i landet og styrke Trondheim som nasjonalt kirkesenter.»

Reisedager. Siden den gang har Byfuglien skjøttet sitt verv og sine reisedager slik hun selv har funnet det fornuftig. Lokaliseringsstormen har lagt seg, men i sommer tok Adresseavisen opp saken på nytt i forbindelse med en kronikk av VGs Yngve Kvistad, som «vil ha en slutt på det han kaller 'postbokspreses' - og vil derfor gjenopprette erkebispesetet i Trondheim.»

Det kan høres flott ut, men saken står neppe på agendaen når Kirkemøtet åpner 9. april neste år. Det som derimot er helt sikkert, er at møtet finner sted i Trondheim. Helt på egen hånd og uten føringer fra Trond Giske eller andre, har Kirkerådet valgt trønderstaden som møtested når tillitsvalgte fra hele Den norske kirke samles.

Ønsketenkning. Det er ikke plass til 116 delegater og støtteapparat i Erkebispegården vis a vis Nidarosdomen. Men som lederen av kirkekomiteen på Stortinget, Trond Giske, sa da Vårt Land informerte ham om Kirkemøtets tilholdssted for årene 2015-2017:

– Bedre ramme rundt de kirkelige aktivitetene på Kirkemøtet enn Nidarosdomen kan man knapt få. Jeg tror dette bidrar til å gi Kirkemøtet både økt tyngde og økt oppmerksomhet.

Det første er riktig. Det andre er lokalpatriotisk ønsketenkning.

Ny sjanse. Lokaliseringen av det tolvte bispesetet i Trondheim ble feiret som en stor, kirkepolitisk seier blant tilhengerne, men gevinsten kokte raskt bort i det faktum at alle andre sentralkirkelig ansatte har sine arbeidsplasser i Oslo sentrum. Når Giske mener at plasseringen av preses har «forsterket Trondheims kirkerolle», er det i hvert fall en overdrivelse.

Derimot vil gjennomføringen av tre kirkemøter i tilknytning til den såkalte nasjonalhelligdommen kunne bidra til å forsterke trønderbyens posisjon og bevissthet som kirkelig tyngdepunkt. Her har «kirken selv» gitt Trondheim den muligheten politikerne ikke maktet å gi den.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Meninger