Førkrigstiden

De fleste av oss som lever i dag, er oppvokst i det vi kaller etterkrigstiden. Ingen kan vite hvilken merkelapp framtidige historikere vil sette på vår nåtid. Før eller siden blir det dessverre en ny storkrig. Noen mener allerede at den er i gang.

Verdens fremste sjakkhjerne, russeren Garry Kasparov, sammenligner uten blygsel Vladimir Putin med Adolf Hitler.

«Husk at Hitler i 1938 ikke var den samme som i 1945. Man trodde man kunne forhandle med ham, selv om han annekterte landområde etter landområde. Det var ikke mange i 1938 som trodde at situasjonen skulle utvikle seg til en verdenskrig», sier Kasparov til Aftenposten.

Sjakkmesteren tror at Putins neste mål etter det østlige Ukraina er de baltiske statene. Også der kan han bruke retorikken om at den russiske delen av befolkningen blir undertrykt. En retorikk vi kjenner igjen fra Hitlers sårede stolthet etter at Tyskland hadde tapt store landområder etter første verdenskrig.

Okkupert

TV 2 er nå i gang med innspillingen av Jo Nesbøs serie «Okkupert». Forfatteren forteller at han først ble møtt med lett hoderysting da han presenterte ideen for to år siden.

«En russisk okkupasjon? Er ikke det temmelig søkt?» ble Nesbø spurt.

Ingen spør ham om det nå lenger. Oljefondet gjør Norge til en pengebinge stor nok til å finansiere det meste av planer en stormannsgal stat måtte ha.

Flere land som grenser mot Russland har den siste tiden opplevd at de er blitt testet. Det svenske forsvaret melder om russiske forsøk på innbrudd i deres egen infrastruktur, forsøk på verving av agenter og innkjøp av kart over svenske nøkkelområder. I forrige uke krenket russiske fly finsk luftrom tre ganger.

Nøytrale Sverige og Finland har nå sluttet seg til Nato-øvelsen Northern Coasts i Østersjøen, der både Norge, USA og ni andre nasjoner er med.

Norge har også sendt militært personell til Ukraina, en nasjon som oppfatter seg som delvis invadert av Russland. Hva gjør dette med Norges status i forhold til vår aggressive nabo? Er vi i krig med Russland?

Hybridkrig

Nato hevder at Russland fører en såkalt hybridkrig i Ukraina. I februar 2013 skrev sjefen for Russlands væpnede styrker, Valerij Gerasimov, en artikkel i tidsskriftet «Den militærindustrielle kurer» der han varslet om den nye doktrinen:

«Kriger blir ikke lenger erklært, og grensene mellom krig og fred blir utydelige, fastslår han.

Gerasimov forklarer at protestpotensialet til lokalbefolkningen må utnyttes. Skjulte militæroperasjoner må ledsages av åpen bruk av makt – gjerne under dekke av å være fredsbevarende, kriseregulerende styrker. Alt dette for å destabilisere andre land.

Kristian Åtland, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstutiutt, sier til Aftenposten at Gerasimovs artikkel varslet hva som ville skje i Ukraina. Han fastslår at Russland ikke lenger har noen barriere mot bruk av militære virkemidler mot naboland.

Et bedrag

Denne høsten utgis boken «9. april 1940, et historisk bedrag». Forfatter og historiker Aage G. Sivertsen hadde boken klar for ti år siden, men mente det ikke var klima for å utgi den før nå. Han tar nemlig et oppgjør med myten om at det tyske angrepet på Norge kom overraskende.

Sivertsen fastslår at problemet i 1940 ikke var mangel på viten, men mangel på vilje til å ta informasjonen inn over seg. Utenriksminister Halvdan Koht underslo sentrale opplysninger om det forestående angrepet, noe som gjorde at Norge ikke fikk mobilisert. Dermed ble vi okkupert.

Ekspansjon

Det er aldri lett å vite i nåtid hva som i ettertid vil framstå som en opplagt analyse. Derfor gjelder det alltid å ha flere mulige scenarioer klart for seg. Som regel bør den militære delen av samfunnet forberede seg på den verste av dem. Det kan faktisk gjøre dette scenariet mindre sannsynlig.

USAs tidligere forsvarsminister Donald Rumsfeld huskes for en rekke feilvurderinger. Men han sa også noe klokt. Som dette:

«Det er tre ting vi må forholde oss til i framtiden:

1. Det kjente kjente. Ting vi vet at vi vet.

2. Det kjente ukjente. Ting vi vet at vi ikke vet.

3. Det ukjente ukjente. Ting vi ikke vet at vi ikke vet.

Det er mye vi ikke vet verken om Putin eller om terrorstaten IS. Men én ting ser vi: De blir ikke lettere å stanse etter at de har fått ekspandere.

Lars Gilberg

journalist Vårt Land

lag@vl.no