Et kinderegg av en fredspris

I et år med mange brennende konflikter og få fredssuksesser å premiere, lå mye til rette for at Nobelkomiteen ville velge en prisvinner som har gjort en heltemodig innsats for å fremme menneskerettigheter.

Slik sett er valget av Kailash Satyarthi (60) og Malala Yousafzay (17) bortimot en fulltreffer. Dette er en tildeling som er både populær og viktig. Den vil styrke Nobelprisens renommé etter flere halvgode valg det siste tiåret, og sender samtidig en betydelig utfordring til indiske og pakistanske myndigheter.

LES OGSÅ: – Novaja Gazeta har en enorm betydning

Barnestjerne

Det spektakulære og symbolske ved å gi prisen til et barn – riktig nok en uvanlig moden og reflektert 17-åring – blir fornuftig balansert ved at den store fjorårsfavoritten Malala deler prisen med en svært erfaren og iherdig indisk aktivist for barns rettigheter.

Dermed slipper Malala å bære hele tyngden av verdenspressens interesse, selv om hun naturlig nok er den mediene slåss om. Hun er jenta som nær måtte bøte med livet for sin frittalende kamp for jenters utdanning og sikkerhet i hjemlandet Pakistan, og som iherdig taler for å sende lærere og bøker framfor våpen og soldater til land herjet av ekstremisme og terror. Samtidig tør hun kritisere fredsprisvinner Barack Obamas dronebruk.

Byrden av en Nobelpris kan oppleves både god og strevsom, men Malala er allerede en superstjerne som er overlesset av priser. Hun er dessuten truet på livet av militante islamister, og ville uansett ikke kunnet leve i fred som en anonym skolejente.

LES OGSÅ: – Dette er en oppmuntring til å fortsette kampen

Trygg pris

Vinnerne er sentrale aktører i kampen mot undertrykkelse av barn og ungdom, og for alle barns rett til utdanning. Ikke klassisk fredsarbeid, men godt i tråd med realiseringen av det «brorskap mellom nasjonene» som Alfred Nobel i sitt testamente omtaler som et av kriteriene for Nobels fredspris.

Selv om tildelingen understreker noe som burde være selvsagt – at barn skal gå på skole og ikke utnyttes for økonomiske formål – så er ikke dette hverdagen for anslagsvis 168 millioner barnearbeidere og mange titalls millioner barn uten skolegang.

Utdanning til alle og kamp mot utnyttelse av barn vil i neste omgang kunne bidra til å dempe misnøye og uro fra ungdom i fattige land, der seks av ti innbyggere er under 25 år. Den unge befolkningen utgjør enorme muligheter, men kan utløse farlig frustrasjon dersom mulighetene til verdige liv synes stengt.

LES OGSÅ: Bispestøtte for fredspris på tvers av religioner

Siste Jagland?

Også flere andre poenger taler for at Thorbjørn Jagland denne gang slipper pepper for valget til komiteen han muligens ledet for siste gang:

• Prisen setter søkelys på vrangsiden av en globalisert økonomi, der rike forbrukere betaler underpris for klesplagg og varer produsert av grovt utnyttede barn i fattige land. Dette har også et fredsperspektiv, all den tid økonomisk ulikhet og undertrykking bidrar til sosial uro som kan antenne omfattende konflikt.

• I en tid preget av ekstreme, voldelige og kvinneundertrykkende perversjoner av islamsk lære, går prisen til en modig ung muslimsk jente. Allerede som 11-åring skrev Malala blogginnlegg på BBC om det vanskelige livet som skolejente i Swat-dalen, der islamistene forbød jenter utdanning og gikk til tallrike angrep på jenteskoler.

• Prisen har også et element av interreligiøst brorskap, ved at den deles av en muslim og en hindu. Men viktigere: Den deles mellom en inder og en pakistaner, to folkerike og viktige land som helt siden den ekstremt blodige delingen i 1947 har vært erkefiender. Flere ganger har landene vært i krig, og alle forsøk på forsoning over landegrensene må oppmuntres. Bare den siste uken er 17 sivile drept i grensekonflikten om Kashmir.

LES OGSÅ: Satyarthi: – Anerkjennelse av vår kamp for barna

Russland

Andre kandidater kunne fått prisen, og politisk ville det vært langt mer dristig – noen vil hevde dumdristig – å gi den til en frittalende russisk avis eller Putin-kritisk menneskerettighetsaktivist.

For en næringslivsopptatt norsk regjering må det ha vært en lettelse at man slapp en pristildeling som trappet opp kuldefronten til Kreml. Og like gledelig sett fra statsminister Erna Solbergs kontor: Årets tildeling er nærmest en lissepasning for å støtte opp om hennes og regjeringens hjertesak med budsjettsatsing på jenter og utdanning i fattige land.

Det gjør ikke prisen mindre fortjent. Vi får garantert oppleve en flott folkefest i Oslo når prisen deles ut i desember, ikke minst med stort bidrag fra norsk-pakistanere.