Kultur

En stemme, et hjerteslag

Når mennesker synger sammen, slår hjertene i takt.

Alle som synger i kor, vet at det er bra for helsa. Og de fleste som synger i kor, påpeker gjerne akkurat det poenget overfor andre som velger noe annet å gjøre på fritiden sin. Men det er jo sant: Det er sunt å synge, særlig når vi gjør det sammen med andre.

Uansett om det låter pent eller ikke, skjer det noe med oss når vi synger. En forskningsgruppe ved Center for brain repair på Sahlgrenska i Göteborg har funnet ut at når vi synger, slår hjertene i samme takt. Forskerne lot en gruppe 18-åringer utføre tre ulike sangøvelser samtidig som de målte hjerterytmen. Etter få sekunder var hjerterytmen helt synkronisert, den steg og sank i samme takt.

LES MER: Ønsker seg flere guttekor

Trall til frokost

Fin tanke, ikke sant? Tenk om alle hadde startet dagen med en liten trall. Fått synkronisert hjerteslagene, før de var klare til innsats. På Stortinget, for eksempel. Eller i Telenor, Statoil eller Vårt Land, og før partilederdebatten! Ville beslutningene blitt annerledes, artiklene bedre og debatten mer forståelig da?

- Et intuitivt samarbeid mellom mennesker. Alle må synkronisere seg når de synger samme melodi. Da begynner noe å skje.

Det sier Björn Vickhoff, lederen for det svenske forskningsprosjektet Kroppens partitur. Forsøkskaninene i Göteborg fikk tre oppgaver: De skulle nynne én tone, så synge Deilig er jorden, og så et langsomt mantra.

LES MER: Korsang for et bedre liv

I hver tone

Det er ikke akkurat nytt – å snakke om sangens helsebringende effekter. Korister, gode som dårlige, vil fortelle om det merkelige som skjer, når de etter en lang dag på jobb eller skole kreker seg på sangøvelse. Når de helst ville ligget på sofaen og oppdager at 3,5 time med nesa i notene gjør dem oppglødd, og ikke slitne.

Ifølge svenske Vickhoff har sammenhengene bare i liten grad blitt forsket på vitenskapelig. Den nyeste hypotesen er at helseeffektene som oppnås gjennom sang, «tvinger»frem en regelmessig og rolig pust. Når du puster ut, aktiviseres den såkalte vagusnerven, som går fra hjernen til hjertet, og hjertet slår langsommere, for å stige igjen når vi puster inn.

- Tidligere har vi visst at korsang synkroniserer muskelbevegelser og nerveaktivitet, nå vet vi at det også gjelder hjertet, sier forskeren.

FØLG OSS PÅ: Facebook og Twitter

Trestemt i mattetimen

Jeg vet ikke om han tenkte på dette, læreren på en barneskole på 60-tallet som brukte sang innimellom mattestykkene. Midt i mattetimen dirigerte og instruerte læreren en trestemt versjon av «Tytebæret opp på Tuva Voks utav ei liti Von». Dette Vinje-diktet er nok ikke det mest brukte i norske barneskoler i dag, men en av elevene hans husker hele sangen nå, nesten 50 år senere, og ikke minst husker han hvor fint det låt og at de faktisk fikk til å synge trestemt i mattetimene.

Nå vil skolekritikere ile til og si at dette strengt tatt burde skjedd i musikktimen. Men for ham er dette et minne på samarbeid og mestring. Dessuten er den tidligere eleven mattelærer i dag.

LES MER: – Dette gir oss armslag til å planlegge mer på sikt

Samarbeid gjennom sangen

De svenske forskerne skal fortsette å finne ut nye måter å ta i bruk musikk i pasientbehandling. Neste steg er å sjekke om den biologiske synkroniseringen blant korsangere også skaper et «mentalt vi-perspektiv» hos de som synger. Og om det styrker lysten til samarbeid. Koblingen mellom felles sang og felles mål ser vi mange steder, blant annet på fotballtribuner, i kirken, i militære og enkelte politiske landsmøter.

Å synge i kor er et kroneksempel på nettopp samarbeid. Når mange stemmer skal låte som en, må man tenke kollektivt. En stjernesanger kan ikke bære et kor alene.

Dessuten er det umulig å synge når du er sint.…

Denne kommentaren ble første gang publisert i Vårt Land 18. juli 2013.

Les mer om mer disse temaene:

Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur