Nyheter

En ond sjel?

Folk flest forbinder ondskap med noe hakket verre enn Grete Knudsen

Det kunne sikkert skremt vannet av enkelte å møte Grete Knudsen og gitaren hennes på et mørkt og øde sted. Nidvisene til den tidligere politikeren og statsråden har vært beryktet i Ap-kretser, og hennes kamp for sin fraksjon i partiet skal ha vært slitsom på begynnelsen av 2000-tallet. Men det er først nå at Gro Harlem Brundtland forteller hvor ille hun synes det har vært.

«Jeg ville aldri sagt det om henne før, men nå sier jeg det, for det er sant. Hun er en ond sjel», opplyser landsmoderen.

Påstandene er noe av det sterkeste i en bok som må ha vært vanskelig å sprite opp, nemlig den uautoriserte biografien om Ap-leder Jonas Gahr Støre som ble lansert mandag.

LES MER: Fengselspresten forbereder seg på tøff oppgave

«Ikke personlig ond.»

Grunnen til at ingen foreløpig har tatt Gros uttalelser veldig alvorlig, er kanskje at Norge har snakket mye om ondskap de siste årene. Etter 22. juli 2011 har vi knyttet begrepet til noe langt mer skremmende enn den bergenske politikeren med gitaren og det fandenivoldske smilet.

I vår kultur har begrepet ondskap lenge hatt religiøse undertoner. I middelalderen ble den rene ondskapen plassert hos djevler og demoner, men mennesker kunne bli onde ved å selge sin sjel til Satan. Forestillingen førte blant annet til hekseprosessene, et svart kapittel i Europas historie. Å gi seg over til ondskapen var den utilgivelige synden.

LES MER: Min egen ondskap

Noen vegret seg for å kalle Anders Behring Breivik ond. Ideologien og handlingene hans var uhyrlige og onde, men for å sitere Harald Stanghelle i et intervju med Vårt Land: «Jeg kan ikke kalle ham personlig ond. De fleste av oss er utrolig sammensatte». Psykologer og psykiatere sa det samme. Kunnskapen om hva som former våre liv og holdninger, gjør det svært vanskelig å kategorisere mennesker på den måten.

LES MER: Tilgivelse: Å bli glad inni seg

Nederste hylle

Ikke alle var like forsiktige. Terroren på Utøya senket likevel terskelen for nedvurderende karakteristikker i massemedia. Breivik ble kalt et kryp, et dyr og et monster. Fordi han var ond, kunne han ønskes alt vondt.

På sosiale medier er det mange «breiviker» vi ønsker å ta avstand fra: overgripere, terrorister og mennesker med dyssosiale personlighetstrekk. Der velger vi ord på nederste hylle. Det er ikke grenser for hvor mye ild og svovel vi kan ønske den andre, hvis vedkommende først er er gjort til et monster eller en djevel.

Det er ikke vanskelig å forstå folks behov for å gi utløp for berettiget sinne. Sannsynligvis ligger det også beskyttelse i umenneskeliggjøringen. Den onde kan vi støte bort. Vi trenger ikke forholde oss til ham, langt mindre komme overens med, eller tilgi ham.

Vi kan selvsagt spekulere på om landsmoderens utfall mot Grete Knudsen senker terskelen for personlige karakteristikker enda et hakk. Hvem blir ikke fristet til å dehumanisere litt til tider? Når Gro kan bruke sterke ord, hvorfor kan ikke vi også kalle en «syk djevel» nettopp det, offentlig?

Samtidig var nok ikke Brundtlands karakteristikk av Grete Knudsen veldig gjennomtenkt. Jonas Gahr Støre valgte selv den mer forsiktige tilnærmingen «vi har alle vårt». Likevel låser ordene. Så lenge Gro fastholder at hennes tidligere regjeringskollega er «en ond sjel», blir det nok ingen forsoning mellom dem.

LES MER: FØLG OSS PÅ FACEBOOK OG TWITTER

Livskvalitet

Erkebiskop Desmond Tutu møtte motstand da han snakket om tilgivelse av terroristen Breivik i høst. Høyst forståelig, ingen av oss kan tilgi på vegne av ofre og pårørende. Andre vil lure på hvorfor man skal tilgi et monster. Umenneskeliggjøring gjør tilgivelse vanskeligere.

LES MER: Tutu: Hevntanker gjør deg fysisk dårlig

Selve begrepet tilgivelse er uklart definert i den offentlige samtalen. I Desmond Tutus egen bok forteller han at tilgivelse forbindes med svakhet. I virkeligheten er det motsatt, mener han. Tilgivelse er ikke å glemme, eller godta den onde handlingen. Det er ikke å frasi seg selv eller samfunnet behovet for beskyttelse mot overgriperen. Det er ikke å ta overgriperen i hånden og si at alt er greit.

LES MER: Her møter han farens drapsmann

Men for å bruke ordene til Kjetil Klungland, sønnen til politimannen som ble drept under NOKAS-ranet. «Tilgivelse betyr for meg å sikre min egen livskvalitet.» Han valgte å gi slipp på hatet, nektet å la bitterheten gi ham et dårligere liv.

LES MER: – Dette handler ikke om mine følelser som etterlatt

I en så alvorlig samtale blir Gro Harlem Brundtlands utblåsning mot Grete Knudsen nesten en parodi. Gro mister antakelig ikke nattesøvnen av bitterhet, og Grete forstår nok at hun ikke er blitt vårt nye nasjonale symbol på ondskap. Så ille er sangen hennes ikke.

Diskutér saken på verdidebatt.no

Les mer om mer disse temaene:

Alf Gjøsund

Alf Gjøsund

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter