Meninger

Dyrt og farlig for Russland

2014 har vært et travelt år for Vladimir Putin. Russland har arrangert olympiske vinterleker i Sotsji, og deretter gått til angrep på et naboland.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hva er det egentlig som foregår? I løpet av de siste ukene har president Vladimir Putin sendt krigsskip til Australia, bombefly til Portugal og mye militært utstyr til områder øst i ­Ukraina. ­Tidligere har Russland sikret seg Krim, og landet følger en kurs som bekymrer mange andre. Flere ganger har russiske militærfly vært bekymringsfullt nær Norges grenser.

Regningene kommer

Krig­føring er en kostbar fornøyelse, og hvordan har russiske myndigheter tenkt at de skal forsyne Krim og de to millioner menneskene som bor der? Regningene for vinterlekene i Sotsji er forhåpentligvis betalt, men ­
de skal ha kostet rundt 50 ­milliarder dollar.

Det forhold at Russland tok både arrangementet og regningene er et godt eksempel på at Den internasjonale olympiske komité har skaffet seg et alvorlig problem. Men Russlands ­problemer blir nok atskillig større.

Det er nå godt og vel 100 år ­siden Den første verdenskrig brøt løs, og det betyr at det er 101 år siden tsarens Russland hadde en meget god økonomi. Det var vekst og framgang på mange områder, og hvem ­kunne i 1913 drømme om den ­elendighet som Gavrilo Princip et år senere skulle slippe løs over Europa?

Milliontap

Fremdeles drøfter historikerne hvordan mordet på en erkehertug og hans ­hustru – hun var av lavere byrd fra Mähren – kunne få slike skremmende konsekvenser. Russland skulle ikke bare føre krig, etterpå kom bolsjevikene med revolusjon og terror. Det er nå ut­arbeidet beregninger som forteller at krig, revolusjon og liknende konflikter kan ha kostet Russland 100 millioner drepte i det forrige århundre.

Det er ingen som helst slags tvil om at Vladimir Putin i dag står sterkt i Russland. Endelig har en sterk mann tatt roret for å vise verden at Russland for­tjener respekt. Det er ikke det samme som at russerne ønsker krig.

Allerede nå ser Putins landsmenn økonomiske faresignaler, og det farligste er at olje­prisen synker. Her er Norge mer ­eller mindre i samme båt, eller på samme boreplattform, som russerne er. Russerne og vi har en enkel økonomi: Begge henter vi råvarer fra hav og skog og selger det videre. Før var det gjerne ­sobelskinn og jaktfalker, nå er det olje og trevirke.

Samtidig med at økono­miske problemer tårner seg opp i ­horisonten, er Russland på vei inn i en utenrikspolitisk isolasjon. Lenge så vi konturene av en varsom, men fornuftig all­ianse mellom Russland og ­Tyskland. Samarbeidet ville stabilisere situasjonen i Europa både politisk og økonomisk, men stridsvogner over grensen til naboen har ingen stabiliserende effekt – slett ikke sett med dagens tyske øyne.

Små baltiske stater frykter den gamle og gretne russiske bjørn, men samtidig viser Donald Tusk at situasjonen er i ferd med å endre seg. Den tidligere polske statsministeren er nå blitt leder i EU-kommisjonen, og selv Russland må ta hensyn til at en ­polakk leder en union med en halv milliard innbyggere.

Prisfall og tønner

Mer enn to tredjedeler av de russiske ­eksportinntektene kommer fra energi, altså olje og gass. I første halvår av 2014 sank olje­prisen fra nesten 110 dollar per fat til mindre enn 80 dollar – og et 
fat tilsvarer altså 42 US gallon og 158,99 liter. Det gamle 
norske fat var fire oksehoder som så var to piper som så 
var seks amer og slik fortsatte det helt til tønner og potter.

Samtidig med at oljen blir billigere, synker også rubelen. Det har både negative og positive ­sider, og det er klart at ekspertene er uenige. President Putin tror oljeprisen snart er på vei opp­over igjen, og en kald vinter kan løfte oljeprisen og gjøre livet ­lettere for Russland og de 143 millionene som bor der. Men sikker kan man slett ikke være.

Russiske myndigheter har vist klar og besluttsom vilje til våpenbruk i 2014, og dette sammen med mørke økonomiske skyer kan bidra til å skape en situasjon stappfull av fare og ­risiko. Det er litt sørgelig at verden ikke er kommet så langt at man har funnet et internasjonalt nettverk som kan tilpasses dagens russiske stat.

Den russiske økonomien er i ferd med å stanse opp, det kan komme tap av arbeidsplasser og dermed vil kravene hagle innover Kreml. Myndighetene vil gjøre alt de kan for å legge ­skylden på vestlige sanksjoner, og det er klart at de spiller en viss rolle. Det er vanskelig å vite hva som kommer til å skje, men det kan bli kaldt. Vi er ikke ferdig med de kalde krigene.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Meninger