Dødelig våpen

Jeg skulle gjerne hatt et sverd. I likhet med mange andre nordmenn er jeg hekta på Game of Thrones, Tolkien, vikinger og fantasylitteratur. Og jeg forestiller meg at det hadde vært noe dypt tilfredsstillende, noe fullendt over det, dersom jeg kunne gått rundt med et sverd hengende i beltet.

Min rollespillkamerat ønsker seg et digert tohåndssverd. Mens jeg heller ville foretrukket et elegant longsword. Eller kanskje en katana. Ja, ja, det falliske ligger vel der, selv om jeg ikke vil erkjenne det. Men jeg tenker mest på det estetiske: Det er liksom noe «riktig» ved dette med hver mann sitt sverd – forberedt på enhver situasjon som måtte oppstå.

LES MER: Ble skutt og drept, men var bevæpnet

Pasifist med sverd

Skjønt – hva skulle jeg egentlig brukt et sverd til? Som pasifist er det uaktuelt for meg å bruke det til selvforsvar. Jeg er dessuten så lite atletisk at jeg neppe ville klart meg bra i en duell. Nei, dersom jeg hadde opplevd en truende situasjon, måtte jeg nok ty til det mest kraftfulle og effektive forsvar menneskene har utviklet: Å gjøre meg liten og ufarlig, heller minske enn å øke angriperens angst, framstå som et medmenneske. Appellere til det gode i mennesket – som nok kunne velge å skade meg, men som også kunne spare meg.

LES MER: Ap vil gripe inn for å hindre generell bevæpning av politiet

Forstyrret sinn

Det finnes noen som ikke viser nåde. De forferdelige skuddene på Utøya viste oss dét, selv om mange blant oss instinktivt forsto: Det må være et forstyrret sinn som til de grader mangler evnen til å skjønne hva det innebærer, dette å skyte 69 mennesker på kloss hold. Det finnes også de som er forblindet av raseri, hat, ideologi og religiøse følelser. Noen ganger på bakgrunn av egne tapsopplevelser, andre ganger som følge av manipulering og sosialt press.

LES MER: Politiet skal fortsatt bære våpen

Våpen overalt

I høst gikk terrorister amok i en synagoge i Jerusalem, og drepte fire mennesker. Som respons på dette ville innenriksministeren la folk bære skytevåpen til bruk i selvforsvar. Israel er allerede et tungt bevæpnet land. Et av mine sterkeste minner fra en måneds besøk der i 1994 var synet av maskinpistoler «overalt», i hendene på unge menn og kvinner, med og uten uniform. Hva hvis én av dem klikker, tenkte jeg, og følte meg veldig utrygg.

Etter skolemassakrene i USA har det kommet forslag om å bevæpne lærerne – slik at de kan skyte ned neste misfornøyde og forstyrrede elev som vil ta ut sin aggresjon og frustrasjon gjennom nedslakting av medelever. Så kan man se for seg et «Oppgjør i OK Corral», unnskyld, skolegården, der undervisningsinspektøren og «the perpetrator» fyrer løs på hverandre – og på de elevene som ikke kommer seg i dekning.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Hva om ...

Her i Norge har politiet blitt bevæpnet over natten – i strid med Stortingets og folkets ønsker. En «midlertidig» bevæpning begrunnet i en diffus, men nærmest evigvarende økning i terrortrusselen. Plutselig er vi blitt et land der 5.800 vanlige mennesker, i jobb som politifolk, går rundt med et dødelig våpen i beltet. Et våpen som, i motsetning til sverdet jeg fantaserer om, ikke bare truer de nærmeste. Nei, det kan ramme uskyldige, bak dører og vinduer, hundrevis av meter unna.

En ung, mørkhudet mann stormet scenen da Malala fikk Fredsprisen i Oslo Rådhus. Om han hadde hatt syre på innerlomma kunne hun blitt kvestet, slik mange av hennes medsøstre i Pakistan blir. Skulle politiet skutt, eller latt det skje?

Vi vet, i ettertid, at han var harmløs. Men dersom pistolen henger klar i beltet vil norske politifolk stå overfor et valg: Eskalere, eller avdramatisere. Skyte, eller roe ned.

Jeg frykter at de, i en uoversiktlig og opphisset situasjon, vil komme til å velge bort det vi vet at funker.