Meninger

Den varme 
krigeren fra Norge

KOMMENTAR: Jens Stoltenberg ble født med en sølvskje i munnen, men har fått kjenne på dyp smerte. Det er verdifull erfaring for den nye NATO-sjefen.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ikke siden Trygve Lie var generalsekretær i FN, har en nordmann hatt en høyere internasjonal posisjon enn den Jens Stoltenberg får fra onsdag.

1. oktober tiltrer han som ny generalsekretær i NATO. Han flytter inn i en fasjonabel bolig i Brussels «milliardærgate» og vil fra nå av bli fulgt av TV-linser nesten hvor han beveger seg.

Det blir litt av et arenaskifte. Han har vært statsminister for fem millioner nordmenn, nå skal han representere hele den vestlige verden både overfor Vladimir Putin og Den islamske staten, IS. «Den ultimate lederoppgaven», vil noen si. «At han tør», sukker andre.

Han kommer neppe til å floppe. Vi er vant til at nordmenn som tar på seg for store sko, raskt får et tungt møte med virkeligheten. Ikke minst gjelder det norske fotballtrenere. Mange av dem har hatt eksentriske eiere, som lar øksen falle når resultatene ikke kommer.

LES MER: Stoltenberg kan bli NATO-sjef

Obama og Merkel støtter

Stoltenberg kan være trygg på støtten. Han har både Barack Obama og Angela Merkel i ryggen. De ville ha nordmannen som er flasket opp med politikk fra barnsben av, og som i hele sitt voksne liv har vært et politisk dyr. Han fikk ikke nok støtte til å fortsette som statsminister sist høst, men han har vært godt likt, både av tilhengere og politiske motstandere. Jens Stoltenberg tar med seg sitt gode humør til verdensarenaen – og noen av sine norske rådgivere.

Hvilke kvaliteter er det som skjuler seg hos en mann som får utfordringen om å være den sjefen for den nordatlantiske forsvarsalliansen?

Svaret er sammensatt. Som alle andre ledere har han sine svakheter.

LES MER: Ber Stoltenberg vise NATO-muskler

Personlig modenhet

Jeg velger å gå vel en måned tilbake for å finne noe av svaret. Da talte storebror Jens i lillesøsterens begravelse. «Jeg vil aldri forstå hvorfor Nini hadde så mye motgang, mens Camilla og jeg har fått leve de liv vi har gjort. Det kalles skjebne, og skjebnen er urettferdig».

Disse få ordene i sorg viser oss en mann som har det jeg vil kalle personlig modenhet. Han er født med en sølvskje i munnen. For søsteren gikk det likevel galt. Hun var minst like utadvent som sine to eldre søsken. Det var hun som danset med Bruce Springsteen i Drammenshallen i 1981, og det var Nini som dro til Nicaragua med Daniel Ortega, i presidentens fly.

Til tross for sine talenter, dukket hun under i narkohelvetet. For familie og søsken har det vært fortvilelse inn til det bunnløse. Far Thorvald har vist en beundringsverdig åpenhet. Gjennom intervjuer og betraktninger har han har invitert bredt inn i familiens smerte.

LES MER: Stoltenberg blir NATO-sjef i et iskaldt Europa

Bedre leder

Slike traumatiske opplevelser er ikke noe å trakte etter, men jeg er overbevist om at erfaringene gjør at Jens Stoltenberg blir en bedre leder. Han har kjent på smerte. Det kan ende i total selvmedlidenhet, men det også skape empati, som er en viktig, men ofte manglende egenskap hos en del ledere.

Til stadighet slår det meg at fremtredende lederskikkelser en eller annen gang i livet har båret på mye smerte. Denne uken har vi hatt besøk av erkebiskop Desmond Tutu. En humørmitraljøse uten like, men sannelig har det kostet å bli et ikon for hele verden. Det hadde neppe vært mulig uten store personlige offer og sår.

LES MER: Stoltenbergs vepsebol

22. juli 2011

De gode lederne dyrkes ikke fram i et jordsmonn av vellykkethet, men ofte gjennom blod, svette og tårer – for å låne Winston Churchills ord. 22. juli 2011 ble Jens Stoltenberg virkelig satt på prøve som politisk leder i møte med katastrofe og terror. Det var en krigslignende situasjon. Han fikk gode skussmål for måten han taklet de første dagene, men Gjørv-kommisjonens kritikk kunne han ikke komme unna. Kommisjonen påpekte svak evne til å få endret trege og lite funksjonelle strukturer. Disse svakhetene preger også NATO, men Stoltenbergs manglende evne til å ta tak i problemene i Norge, ble ikke så avgjørende at han ikke fikk jobben.

Da det lekket ut at Jens Stoltenberg var aktuell som ny NATO-sjef, var det mange kommentatorer her i Norge som hevdet at han var for svak og ettergivende som person til å kunne være leder for en forsvarsallianse som rår over nesten ubegrensede maktmidler. Barack Obama og Angela Merkel betraktet Stoltenberg på en annen måte. Han ble veid, men ble ikke funnet for lett.

Stolt Norge

Svakhet forveksles ofte med ettertenksomhet og klokskap. Det er disse egenskapene som trengs i en verden som trues både av ekstremisme og terrorisme. Vi trenger ikke kalde krigere, men varme personer som forstår seg på at det av og til er nødvendig å bruke makt, men som tenker seg som før det skjer.

I Norge kan vi tillate oss å være stolte av å levere en leder som kan bety mye for verden.

Les mer om mer disse temaene:

Helge Simonnes

Helge Simonnes

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Meninger