Den tapte sex-kampen

Evalueringen av sexkjøpsloven, som ble lagt fram mandag, må være en stor skuffelse for lovens motstandere i Frp, Høyre og Venstre. Formelt har disse tre partiene flertall i Stortinget til å fjerne loven.

I dag kom rapporten fra Vista Analyse som skulle gi de tre partiene drahjelp til å skrote loven. Den konkluderte med at sexkjøpsloven har virket.

LES OGSÅ: Mindre prostitusjon med sexkjøpsloven

Fall i markedet. Ifølge rapporten har loven bidratt til mindre prostitusjon i Norge. Legger man rapportens høyeste anslag til grunn, kunne omfanget av norsk prostitusjon vært 82 prosent høyere i dag, hvis ikke loven var blitt vedtatt i 2009.

Vista Analyse legger imidlertid utgangspunkt i et mer moderat anslag. De mener at det mest sannsynlige tallet er 45 prosent. Men også dette er overraskende høyt.

Det mest oppsiktsvekkende er likevel at det ikke er funnet indikasjoner på at prostituerte har opplevd økt vold som følge av sexkjøpsloven. Dermed faller det mest sentrale argumentet ut av bunnen til de som ønsker å fjerne loven.

LES OGSÅ: Venstre nøler om sexkjøpsloven

Flertall. Strengt tatt kunne Frp, Høyre og Venstre ha skrotet loven over natten, uten noen evaluering. De kunne startet prosessen allerede da de tok over regjeringsmakten i høst. De stemte mot sexkjøpsloven da den ble innført i 2009, og mente allerede da at det fantes godt nok faglig grunnlag til å si nei til loven.

Likevel har regjeringen vegret seg for å sette i gang en slik prosess. Grunnene til det er mange.

Mørkenmenn og feminister. Når lov mot sexkjøp har vært diskutert de siste tiårene, har tilhengere av en slik lov blitt latterliggjort og avskrevet som et absurd skjebnefellesskap mellom venstreorienterte, mannevonde feminister og moralistiske, kristne mørkemenn. Mange har ikke fått med seg at støtten til en slik lov sakte, men sikkert fikk økt støtte i befolkningen. Disse ble tatt på senga da loven ble vedtatt i 2009.

Etter at loven har fått virke i noen korte år, har den fått støtte langt utenfor det noen vil forsøke å avskrive som mannevonde feminister og reaksjonære mørkemenn. Nå har loven støtte langt inn i liberale politiske miljøer.

En spørreundersøkelse gjort for Klassekampen viser at hele 65 prosent støtter forbudet mot kjøp av sex. Også blant de borgerlige partienes egne velgere er det flertall for å beholde forbudet. 53 prosent av Frp-velgerne vil beholde sexkjøpsloven og 56 prosent av Høyre-velgerne.

Sentrale Høyre-folk. Langt inn i Høyres innerste sirkler sitter også sentrale politikere som vil beholde dagens lov. Blant dem er Høyres byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland. Til NRK sa han før jul at han frykter Oslo igjen vil få tilstander der det er «nærmest umulig å gå på gaten uten å få en rekke tilbud om seksuelle tjenester». Røsland har fått støtte fra flere andre markante Høyre-folk. En av dem er den populære ordføreren i Oslo, Fabian Stang.

De siste månedene har også statsadvokat Rudolf Christoffersen kastet seg inn i debatten. Han har ført flest menneskehandelsaker i Norge. Han mener sexkjøpsloven er et nyttig verktøy mot menneskehandel, og kan hverken beskyldes for å være gammelfeminist eller hentet fra Kristen-Norges mørkeste kroker. Derimot har han trådd sine barnesko i de mest liberalistiske miljøene i Frp på 80- og 90-tallet.

Det må være et tankekors både for Frps partileder Siv Jensen og Frps justisminsiter Anders Anundsen når Christoffersen går så hardt ut og forsvarer loven. Særlig fordi Frp ønsker å være et lov- og ordensparti.

KrF til krig. På toppen av dette har Ernas Solbergs samarbeidspartner på borgerlig side, Knut Arild Hareide, lovet at KrF vil gå til krig mot fjerning av loven. Hareide regner seg nærmest som lovens far, og har lagt stor personlig prestisje i dagens sexkjøpslov.

På den andre siden står Venstre som har lagt betydelig politisk prestisje i å få loven fjernet. Men Venstre er kanskje det eneste partiet der tvisynet i spørsmålet om sexkjøpsloven hittil har vært fraværende.

Forventninger. Riktignok vil Erna Solberg oppleve tunge forventninger fra ungdomspartiene til Frp, Høyre og Venstre. Disse tre partiene har sterke liberalistiske trekk og ønsker loven bort av rent ideologiske grunner.

På den andre siden står flertallet i folket, flertallet blant egne velgere og flere mektige og sentrale lokale Høyre-folk. Samt KrF.

Få vil anklage Solberg for løftbrudd hvis hun beholder loven som folket vil ha.

Alt tatt i betrakting er dette det mest sannsynlige resultatet.

Hvis Erna Solberg ønsker å regjere lenge, vil hun neppe bruke opp sin politiske kapital på å tilfredsstille ungliberalistene som vil fjerne loven. Særlig fordi disse tilhører en stadig krympende forsamling.