At Maria har vært en sentral figur innenfor særlig romersk-katolsk, og ortodoks kristendom er velkjent. Det mange kanskje ikke vet, er at Maria (Maryam på arabisk) også er en svært sentral figur i islam.
Fra katolsk hold har man vært oppmerksom på dette i lang tid. Muslimenes aktelse for Maria nevnes eksplisitt i Nostra aetate, et av dekretene som ble utstedt etter det andre Vatikan-konsilet (fra 1963-1965). Her nevnes Maria-fromheten som et eksempel på fellestrekk mellom katolsk kristendom og islam.
Enkelte forskere har pekt på dette som en direkte foranledning til en økende interesse for den muslimske Maria blant vestlige forskere. Etter 1965 kan vi finne en ganske stor mengde forskningslitteratur hvor Maria-skikkelsen blir betraktet som en mulig brobygger mellom de to religionene, og som et fruktbart utgangspunkt for dialog mellom muslimer og katolikker.
Folkereligiøsitet
Den iranske filmen Maryam e-muqaddas er et uttrykk for Marias betydning i den muslimske folkereligiøsiteten. Filmen er bygget på tradisjonelle tekster om Maria, blant annet fra Koranen, hadith og profet-historiene, og er veldig populær blant muslimer i hele verden. Mange av replikkene er tatt direkte fra Koranen, mens detaljene rundt hendelsesforløpet er hentet fra de mer fyldige beskrivelsene av Marias liv i andre tekster.
Det finnes flere Maria-helligdommer i Midtøsten. De oppsøkes av både muslimer og kristne som håper på hjelp og helbredelse. Det er også vanlig å påkalle Maria i forbindelse med fødsel. I perioden 1968 til 1970 ble det rapportert at folk hadde hatt visjoner av Maria over flere kirker i Kairo-området. Både kristne og muslimer fortalte at hun hadde vist seg på ulike måter, alltid omgitt av et sterkt, klart lys. Folk strømmet til i denne perioden for å oppleve dette, og det ble meldt om mirakler og helbredelse.
Også i 2009 ble det rapportert om slike hendelser. En egyptisk avis skrev at nærmere 50 000 mennesker hadde samlet seg ute i gatene, både muslimer og kristne, i håp om å få et glimt av Maria.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Normativt
Maria er en sentral skikkelse i normativ islam, som består av de autoritative religiøse tekstene og muslimske lærdes utlegninger. Vi får faktisk vite mer om Marias liv enn om Jesu liv i Koranen.
Mengden materiale overgår også det som finnes i de nytestamentlige tekstene. Evangelistene omtaler henne i knappe ordelag. I Markusevangeliet nevnes hun ikke ved navn en gang. Det er kun Lukas som har Maria med som en sentral figur i deler av Jesu liv, særlig i forbindelse med Jesu fødsel.
I de apokryfe tekstene er bildet litt annerledes. Teksten Jakobs protoevangelium dateres til omlag 150 e.Kr. Skriftet var svært utbredt i de øst-kristne områdene. Her har Maria fått hovedrollen. Et gjennomgående tema er hvordan Maria på ulike måter holdes «ren». Teksten ble fordømt i de vestlige kristne områdene på 500-tallet, men har vært viktig som inspirasjon til Maria-fromhet i middelalderen. I tillegg finnes det mye stoff om Maria i de såkalte barndomsevangeliene.
Den koranske Maria-fortellingen ligner mer på de kristne apokryfene enn på fortellingene fra de kanoniske tekstene. Fortellinger om Maria var antakelig godt kjent blant folk i Midtøsten i tiden før islams fremvekst, også blant folk på den arabiske halvøy. Derfor kan fortelleren ofte nøye seg med å referere til en hendelse i stedet for å brette den ut i detaljer.
Fromhetsideal
Tema og motiver som er felles for de muslimske og de kristne fortellingene er for eksempel Marias renhet og at hun er spesielt utvalgt til en helt bestemt oppgave. Man deler også tanken at hun blir besvangret ved Guds ånd (arabisk: ruh), selv om dette tolkes veldig forskjellig i kristen og islamsk teologi.
Den koranske versjonen inneholder også ting vi ikke finner i den kristne tradisjonen. I Koranen er fortellingen om Maryam først og fremst en fortelling om et muslimsk fromhetsideal. I sure (kapittel) 66 fremholdes hun helt eksplisitt som et eksempel for de troende.
Utbruddet
I Koranen er ingen Josef inne i bildet. Maryam oppholder seg alene i et rom hvor hun blir forsørget av Gud, og er under profeten Zakariyyas beskyttelse (Zakariyya regnes som en av profetene i islam). Hun knyttes til karakteristiske trekk ved den muslimske bønnen i sure 3, hvor hun blir bedt om å «bøye seg med de som bøyer seg». Den mest spesielle, og kanskje også den mest dramatiske scenen i Koranens fortelling om Maryam, er selve fødselsscenen. Denne finnes i sure 19, som heter Maryam. Her fortelles det at Maryam har trukket seg tilbake til et sted langt borte, helt alene. Fødselssmertene driver henne bort til stammen av et palmetre. Der roper hun ut: «Å, hadde jeg bare vært død før dette, og fullstendig glemt!»
LES OGSÅ: Da Josef bestemte seg for skilsmisse
Utbruddet til Maria er dramatisk og følelsesladet, og de muslimske eksegetene har diskutert hvordan dette skulle forstås. Var det smertene som drev henne til dette desperate utbruddet? Eller var det snarere vissheten om at hun ville bli utstøtt og drept dersom hun kom hjem med et barn født utenfor ekteskap?
Uansett er det interessant at Marias perspektiv og hennes erfaring av fødselen er skrevet inn i teksten på denne måten. Dette dramatiske utbruddet tilfører Maria-skikkelsen en dimensjon som ikke har blitt vekt- lagt i de kristne tekstene, og som står i kontrast til den Maria vi finner i den kristne fortellertradisjonen.