Den hvite
 motorveien

Hva hadde polfareren og langrennshelten Fridtjof Nansen sagt dersom han hadde fått høre at noen norske ski­løpere anno 2015 foretrakk å gå på kunstsnø framfor det de nå kaller «villsnø»?

Selv om skiløypene i Falun er velsignet med mye hvit og ­naturlig snø, er stadig flere av skisportens arrangører tvunget til å bruke lastebilkolonner med kunstsnø for å lage løyper.

En studie fra University of ­Waterloo i Canada viser at dersom den globale oppvarmingen fortsetter i samme tempo, så vil bare halvparten av de 22 byene som hittil har arrangert vinter-OL, ha klima som gir snø i 2050.

Mot slutten av vårt århundre, vil bare 6 av de 22 OL-byene være vintersportssteder.

Har vi hørt noen fra Ski-Norge­ si noe om dette, nå som de har mikrofoner stukket opp i ­ansiktet 24 timer i døgnet? Arild Hermstad, leder av Framtiden i våre hender, sier i en pressemelding at skiidretten ikke bare er taus, «den har gått fra et bevisst engasjement til å resignere overfor klimaendringer».

LES OGSÅ: Mennesket bak masken

Han sikter til prosjektet «Hvit vinter», som ble startet etter initiativ av Gudmund Skjeldal og Vegard Ulvang i 2008. Etter fire år ble prosjektet avsluttet. Nå er det dødt, mener Hermstad. Han betegner det som utrolig at utøvere som Bjørgen, Johaug og Northug ikke bruker muligheten til å påvirke de som har makt og myndighet. De burde jo se at naturen er avgjørende for det de lever av.

Motorveier

Idretten i Norge­ har sitt utspring i naturen. Lenge­ eksisterte det ikke noe skille mellom folks friluftsliv og idrettsliv. I Fridtjof Nansens skikkelse kunne skiløperen og naturmennesket framstå i en og samme helstøpte person.

Noen idrettsutøvere driver fortsatt tilnærmet i Nansens ånd. Men mesteparten av toppidretten har fjernet seg fra naturen og baserer seg på verdier som tvert i mot ødelegger skaperverket.

Dagens skiløyper er laget av bulldosere, og de ser ut som motor­veier. Og akkurat som motorveier, saltes de, slik at snøen skal bli kompakt nok. Dette saltet blir liggende igjen i naturen.

Om lag 15 prosent av alle bilreiser i Norge er idrettsrelaterte.­ Stadig flere kjører bil til og fra trening – og til konkurranser kommer topputøverne ­oftest med fly. Idrettsfolk er blitt ­storforbrukere av ressurser som forurenser naturen, fastslo ­forskeren fra Idrettshøgskolen, Runar Gilberg, allerede i rapporten «Gull, men ingen grønne skoger» fra 2001.

LES OGSÅ: Mennesket bak masken

Men kanskje er det håp om en holdningsendring? Norges Skiforbund arrangerer i dag et verdi­seminar i Falun i samarbeid med Sjømannskirken og Norges Idrettsforbund. Forhåpentlig vil Arild Hermstad få se noe av det engasjementet han etterlyser.

Vegard Ulvang skal snakke om «Idrettens ansvar for miljø og klima», og formuleringen i tittelen antyder i det minste at idretten erkjenner et ansvar. Ulvang har kanskje beholdt sitt engasjement fra prosjektet «Hvit vinter» likevel? Hvis det er tilfelle, vil han være en stemme som har mulighet til å bli hørt. Ulvang sitter i dag som leder av langrennskomiteen i Det internasjonale skiforbundet.

Det blir spennende å høre hva Ulvang har å melde. Spørsmålet er om NRK og TV 2 er der med mikrofonene sine, eller om de er mer opptatt av å besøke en smøre­buss til ti millioner fylt opp av kjemikalier.

Jeg registrerer det uansett som positivt at Skiforbundet benytter VM til å holde et verdiseminar. Det viser en vilje til å gå inn i et landskap der man fort kan møte seg selv i døren. Det gir selvfølgelig også NSF muligheten til å polere sitt image overfor publikum og sponsorer.

Frelsen

Når Bjørgen og Northug har logoen til olje- og gasskjempen Aker på lua, er det vanskelig å overse sammenhengen mellom den norske oljerikdommen og prestasjonene våre i skiidrett. Norsk langrenn har som kjent råd til et støtteapparat ingen andre nasjoner er i nærheten av.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Men hvor lenge kan denne utviklingen fortsette? De fleste innser at den neppe er bærekraftig i lengden. Spørsmålet er om det er mulig å snu? Og hvem tør i så fall ta til orde for det?

Nasjonsbyggeren Fridtjof Nansen er i Tor Bomann-Larsens klassiker «Den evige sne» sitert med følgende spådom:

«Jeg sier dere, frelsen vil ikke komme fra civilisasjonens jagende, larmende centrer. Den vil komme fra de ensomme steder. Historiens store reformatorer kom fra ødemarken».

Det er mindre ødemark igjen enn det var på Nansens dager. Han bidro selv til det gjennom sine oppdagelsesreiser. På den måten illustrerer også han hvor vanskelig det er å stoppe byggingen av en vei som er påbegynt og tatt i bruk.