Økende arbeidsledighet blant innvandrere

Finanskrisen har rammet den norske innvandrerbefolkningen hardt. Tall fra det europeiske statistikkbyrået Eurostat viser at sysselsettingen i denne gruppen sank med hele 5,5 prosentpoeng fra 2008 til 2009. Totalt var 60,2 prosent av innvandrerbefolkningen i alderen 15-64 år i arbeid i 2009, mot 65,7 prosent året før. Med innvandrere mener vi i denne sammenhengen personer med utenlandsk statsborgerskap, men som ikke kommer fra et av de 27 EU-landene.

Deilig i Danmark. Litt lenger sør, nærmere bestemt i Danmark, er situasjonen stikk motsatt. Fra 2008 til 2009 ble 2,3 prosentpoeng flere innvandrere sysselsatt. Dette skjedde samtidig som finanskrisen sendte tusenvis av dansker ut i arbeidsløshet. Det viser et notat som «Arbejdsmarkedsstyrelsen» har utarbeidet for Jyllandsposten.
Beskjeftigelsesminister Inger Støjberg (V) mener at det er konkrete innstramminger i velferdspolitikken som nå gir resultater. Spesielt peker hun på den såkalte 450 timers regelen, som innebærer at begge parter i et ektepar må jobbe minimum 450 timer i løpet av 24 måneder for å bevare retten på kontanthjelp.
– Mange kvinner har brukt 450-timers regelen til å overbevise mannen om at hun må ha et arbeid, hvis ikke mister familien sitt inntektsgrunnlag. Det spiller også inn at mange innvandrere gjør en stor innsats for å beholde jobben, noe som skyldes at de har måtte kjempe meget hardt for å komme inn på arbeidsmarkedet, sier Støjberg til Jyllandsposten.
 
Ukjent med Danmark. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sier hun ikke er godt nok kjent med innstrammingstiltakene i det danske trygdesystemet til at hun vil kommentere dem. Hun vil likevel ikke gå med på at den norske politikken har vært mislykket.
– Jeg vet ikke nok om hva danskene har gjort. Men jeg vil ikke utelukke at vi har hatt en større økning i arbeidsledigheten enn dem de siste årene. Hvorvidt den økningen ville vært mindre hvis vi hadde strammet inn på velferdsgodene blir det helt feil å si noe om ut fra denne enkeltsaken, sier Bjurstrøm, og viser til at regjeringen har satt ned et utvalg som skal se på hvordan den norske velferdsmodellen fungerer i en tid med økt inn- og utvandring.
– Hvorfor øker arbeidsledigheten i Norge, mens den synker i Danmark?
– Vi ser at finanskrisen har rammet innvandrerbefolkningen mye hardere enn etniske nordmenn. Det skyldes flere forhold, blant annet at mye ledighet har kommet i sektorer hvor vi har hatt stor arbeidsinnvandring, sier Bjurstrøm, og viser til at bygg- og anleggssektoren har hatt stor arbeidsinnvandring fra Øst-Europa.
Tallene til Jyllandsposten tar utgangspunkt i innvandrere med statsborgerskap utenfor EU-landene. 

– For gode ordninger. Nyheten om den økende arbeidsledigheten blant innvandrere i Norge kommer kun uker etter at professor Ruud Coopman, en av Europas største eksperter på integrering, advarte mot for sjenerøse norske velferdsordninger. Coopman uttalte på Dagsrevyen at høy sosialtrygd og gode velferdsordninger lokker ukvalifiserte innvandrere til Norge. For å motvirke en uheldig utvikling mener han nye innvandrere bør få lavere sosial hjelp enn andre grupper i befolkningen.
Statsråd Hanne Bjurstrøm deler ikke kritikken fra Coopman.
– Jeg fulgte den debatten for å se hvordan den ble kommentert. Jeg registrerte at de som jobber med problematikken ikke ga sin tilslutning til at hans parallell var god og riktig, sier Bjurstrøm.

Verst i Spania. De ferske tallene fra Eurostat og Arbejdsmarkedsstyrelsen viser at foruten Danmark har også Finnland og Tyskland opplevd en positiv utvikling i arbeidet med å få sysselsatt innvandrerbefolkningen. Spania er verst i klassen. Der har andelen i arbeid sunket med hele 9,5 prosentpoeng.
Ser en på totaltallene kommer Norge bedre ut. 60,3 prosent av innvandrerbefolkningen med statsborgerskap utenfor EU-landene var i 2009 sysselsatt. Til sammenlikning er tallet i Danmark bare 0,9 prosentpoeng høyere - 61,2 prosent.