Håvard Rem: Min personlige helt Jesus «hatet urett»

– Noen hater kapitalisme, andre hater rasisme. Min personlige helt Jesus «hatet urett» (brevet til Hebreerne 1. 9), skriver Rem i et innlegg på Aftenpostens nettsted for debatt.

Rem holdt lørdag for en uke siden en tale til de borgerlige konfirmantene på Notodden. Talen ble søndag 8. mai gjengitt i noe bearbeidet form i Aftenposten med tittelen «Det er lov å hate». Han skrev at det var lov å hate overtro og religion.

Han sammenlignet sin fars pinsemenighet på Notodden med prestestyret i Iran og sa at da han var ung, på 70-tallet, skjedde det to kullturrevolusjoner: I Iran ble alt som var forbudt i fars pinsemenighet forbudt, og mer til. I Norge gikk det motsatt vei: Gud forsvant ut av lovverket. Han oppfordret konfirmantene til å fortsette kulturrevolusjonen.

[ DISKUTER: Er det relevant å sammenligne pinsemenighet på Notodden på 70-tallet med prestestyret i Iran? Delta i diskusjonen på Verdidebatt.no. ]

Hat. Rem hentet ordet hat fra Albert Schweitzer.

– Schweitzer lente seg på forskere som var drevet av hat til overtro. I dag blir religionskritisk forskning brennemerket ut fra sinnelagsetiske spekulasjoner om forskernes følelser, skriver Rem.

Temaet for talen var «Religionskritikk og rasisme».

– Både juridisk og moralsk har religionskritikk vært tillatt i Norge, men dagens femtenåringer vokser opp i en verden hvor voksne stigmatiserer religionskritikk og religionskarikaturer. Det gjelder FNs menneskerettighetsråds forsøk på å stemple religionskritikk som rasisme og Justisdepartementets tilråding om å utvide rasismeparagrafen (§ 185) med et blasfemiledd i 2009. Dette angår humanistiske konfirmanter, skriver Rem.

Mile-kritikk. Hans første og viktigste kritiker har vært Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk Forbund. Hun sa i intervju med Vårt Land mandag 9. mai at talen var god religionskritikk, men uegnet for konfirmanter. Hun sa også at talen er i strid med retningslinjene for dem som skal tale i borgerlige konfirmasjoner siden slike taler ikke skal inneholde religionskritikk eller angrep på ande livssyn eller religioner.

I innlegget sitt skriver Rem:

– Hva med formen? Var den uegnet Jeg ville ikke tale til foreldrene og representantene fra Human-Etisk Forbund (HEF), men til femtenåringene. Jeg ville holde en tale som de forsto, en personlig tale som engasjerte dem, en tale de ville komme til å huske. Hvem husker sin?

- Takk. Rem skriver at han har fått uvanlig mye takk for talen, også fra arrangørene, HEFs lokallag på Notodden.

Lederen for lokallaget har offentlig forsvart talen og gått i rette med kritikken fra Kristin Mile.

– Kritikerne har tre ting til felles: De er voksne, de var ikke til stede under talen, og de har ikke kommentert mine hovedpoenger om religionskritikk og rasisme, skriver Rem.

Han skriver at Miles «eksklusive språkfornemmelser viser seg». – At jeg anerkjenner hat mot overtro, leser hun (eller «vi», som hun kaller seg) som at jeg «oppfordrer» til hat mot «individer». Insinuasjonen ga meg en guffen følelse. Jeg er glad jeg ikke var i konfirmantalder da jeg ble karakterisert av HEFs generalsekretær: «Vi er sikre på at heller ikke Rem ønsker at noen skal hate individer som måtte ha andre livssynsoverbevisninger enn vi selv.» Sliter «vi» med leseteknikken eller hersketeknikken? spør Rem.

LES OGSÅ: Rem til konfirmanter: Det er lov å hate

LES OGSÅ: Mile: Talen i strid med reglene, Rem: Egnet for 15-åringer

LES OGSÅ: Forsvarer Rems «Det er lov å hate»-tale til konfirmanter

LES OGSÅ: – Rem legg opp til uinformert hat

LES OGSÅ: Syse: Ingen ba oss vise fingeren

Human-etisk strid om Rems tale. Debatten om talen fortsetter for fullt i Human-Etisk Forbund. På deres nettsted Fritanke.no utdyper lokallagslederen på Notodden, Anne Haugen Wagn, sitt forsvar for at hun inviterte Rem til å holde talen – og hun forsvarer talen.

Hun aksepterer at noen kanskje ble støtt av talen, men forsvarer likevel Rems frihet til å ytre seg som han vil. Lokallagslederen synes ikke det er greit hvis det ikke er toleranse i HEF for en tale som dette på Humanistisk konfirmasjon, skriver hun.

– Jeg har trodd at jeg tilhører en organisasjon med stor takhøyde, der det var toleranse for dristige og skarpe formuleringer, også i festtalene. Jeg føler ubehag hvis HEF faktisk er en organisasjon som driver regelrytteri, ved å kreve konforme og pregløse seremonier, og som vil sensurere bort de talerne som engasjerer oss!

- Tøyd grenser. Fylkesleder for HEF i Telemark, Erik Hofsten, sier til Fritanke.no at talen først og fremst får stå for Håvard Rems regning. Han understreker også at fylkesstyret har tillit til at alle formelle prosedyrer har blitt fulgt fra lokallagets side. 

– Er du enig med lokallagslederen på Notodden i at talen er akseptabel som konfirmasjonstale? 

– Nei, her er grensene tøyd. Deler av talen hans har ingenting i en konfirmasjonstale å gjøre, men jeg vil ikke klandre lokallagsleder for det som har skjedd, sier Hofsten til Fritanke.no.

- I strid med reglene. Generalsekretær Kristin Mile tviler ikke på at lokallaget har sendt Håvard Rem de brevene han skal ha, og at det formelle er i orden. Likevel står hun fast på at HEF i denne saken ikke har gitt Rem de riktige instruksjonene. Hun viser til at lokallagslederen har avtalt en tale om religionskritikk. 

– Da har hun gitt Rem klarsignal om å holde en tale i strid med retningslinjene våre. Det er ikke greit, og det var dette jeg beklaget på vegne av forbundet i går. Jeg betviler ikke at lokallaget har sendt Rem de brevene han skal ha, og slik sett har det formelle i orden. Problemet er godkjenningen av temaet, som hun forsåvidt også gjentar i dagens avisinnlegg, sier Mile til Fritanke.no

- Ondskapens glør. Øystein Solum i Alternativt Nettverk har også reagert på talen og avsnittet om hat i kronikken:

«Umiddelbart dukker noen strofer fra Arnulf Øverland opp: ‘Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør! De puster på hatets og ondskapens glør!’ Man undrer seg på hvordan den norske offentligheten hadde reagert om det var en norsk koranskole som hadde oppmuntret til hat mot annerledes troende. I Midtøsten, og saktens flere steder, så er det nettopp den type oppfordringer barn og ungdom hører, og det har neppe bidradd til å skape fred, skriver han.