Folk i Sør-Sudan vil vite hva oljen gir

Ninrew er pastor i den presbyterianske kirken i Juba i Sør-Sudan. Han roser Norge for å vedta regler som krever at selskaper må rapportere pengeflyt og produksjon fra hvert land de opererer i.
– Vi oppfordrer det norske folk til å ta dette videre og selge ideen til andre regjeringer, slik at vi får en verden der opplysningene om selskapenes pengestrømmer er åpne, sier James K. Ninrew.
Når selskapene holder informasjonen hemmelig, begynner folk å lure på hva de ikke forteller, mener han.

Rett til å vite. Ninrew deltok torsdag på seminaret «Politics, not charity» i regi av organisasjon Publish What You Pay, som arbeider for større åpenhet fra olje- og gruveselskaper. For olje- og mineralrike Sør-Sudan er dette svært viktig, mener Ninrew.
– Vi vet at oljen pumpes opp. Da forventer vi at det gir staten skatteinntekter – og landet tjenester og bedre infrastruktur. Når du ikke ser tjenestene, lurer du på hva som skjer, sier han.
Ninrew forteller at i Sør-Sudan har oljesektoren vært preget av sikkerhetsspørsmål, og svært lukket. Oljefeltene ble åpnet mens krigen pågikk, og man fryktet at noen ville gå løs på oljeanleggene.
Pastoren deltar i organisasjoner og nettverk som prøver å få regjeringen til å åpne opp, og er leder for Publish What You Pay Sør-Sudan, som han var med på å starte opp i høst. Inntekter fra oljeutvinning utgjør 98 prosent av inntektene til den unge staten. Etter mange år med krig er infrastrukturen i landet dårlig. Mange er fattige. Ninrew understreker at åpenhet også vil gjøre det vanskeligere for enkeltpersoner i regjeringen å stikke penger i egen lomme.
– Vi sier: Vi er innbyggere i dette landet. Har vi ikke rett til å vite? Pengene som selskaper betaler i skatt til regjeringen, er midler som er tiltrodd regjeringen på vegne av folket. Vi trenger sikkerhet, næringsutvikling og infrastruktur – alt dette koster penger. Hvis vi ikke har konkrete opplysninger om hvor store inntekter regjeringen får, kan vi ikke konfrontere våre ledere med hva de gjør med pengene. Derfor er denne åpenheten viktig, sier Ninrew.

'Tar liv'. Sammen med 25 andre fra de afrikanske landene Sør-Sudan, Angola, Liberia, Tanzania, Uganda, Ghana og Mozambique har pastoren vært i Norge noen dager i regi av Publish What You Pay for å lære mer og utveksle erfaringer. Abena Afari fra Ghana sa på seminaret at skatteunndragelse tar liv i Afrika.
– Hvis landene vi kommer fra, hadde kunnet bruke pengene som går til skatteparadiser, kunne vi reddet liv, bekjempet fattigdom og sult og fått sterkere institusjoner som kunne hindret korrupsjon, sa hun.

Venter på detaljene. Skatteparadiser ble først holdt utenfor det norske lovforslaget som krever at utvinningsselskaper oppgir tall for hvert enkelt land. Å hindre skatteunndragelse skulle ikke være formålet, het det da de rødgrønne la fram statsbudsjettet.
Etter at H og Frp forhandlet med Venstre og KrF heter det nå at formålet også er «å synliggjøre uønsket skattetilpasning». Andre mål er å motvirke korrupsjon og gi oversikt over naturressurser som internasjonale selskaper henter ut.
Under paneldebatten torsdag understreket SV-nestleder Bård Vegar Solhjell at det er vanskelig å vite hva denne endringen betyr i praksis.
– Dette må dere følge nøye med på, sa Solhjell, med adresse til Hans Olav Syversen (KrF), som også deltok i panelet og er leder for Stortingets finanskomité.
Til Vårt Land sier Syversen at Stortinget ikke kan skrive ferdige lover og forskrifter for regjeringen, men at regjeringen nå må lage regler som passer formålet om å «synliggjøre uønsket skattetilpasning».
– Det er vanskelig å se for seg at man kan ignorere å se på om skatteparadiser blir brukt i pengestrømmen. Skal man hindre skatteflukt, må man vite hvor pengene havner, sier han.