Stjernespekket rock

Å presse rockens historie inn på en og en halv time kan kanskje virke ambisiøst. Musikkteater det spruter gnister av langt inn i rockesjela, er allikevel resultatet når Riksteateret og Rikskonsertene når tar for seg musikkhistorien fra 50- til 70-tallet. Historietimen ledes an av et imponerende ensemble med Paal Flaata og Frode Alnæs på herresiden, mens Linda Tørklep og Kim Fairchild står for kvinnestemmene. Som backing har de rutinerte artistene fått med seg det unge bandet El Cuero i det rocken løftes fram i all sin bredde.

Klokt og ledig. Regissør Ivar Tindberg klarer på elegant vis å tegne et bilde av rockehistorien som noe mer enn musikk. Ved hjelp av enkle teatrale grep, tar forestillingen også for seg kulturen; klærne, håret, dansen og mytene. Vi får musikernes egne personlige historier og betraktninger fra rockens epoke, mens musikken hele tiden ligger i bunn som en dirrende drivkraft for forestillingen. Det er umulig å ikke la seg rive med når trykket fra rockeklassikerne slår gjennom den fjerde veggen. Til tider kan det nesten føles frustrerende at man som publikum ikke har fått utdelt ståplass og dermed mulighet til å rocke med. Let it rock er likevel klokt nok lagt opp så ledig at direkte kommunikasjon med publikum, der tilrop fra salen, synging og småprat mellom artister og tilskuere glir inn som en naturlig del av forestillingen.

Bredt spekter. Til tross for at rocken står i sentrum spenner også musikken vidt og sveiper innom hele spekteret fra jazz og blues, country og pop. Heller ikke soulen blir glemt, ikke minst takket være Kim Fairchilds stemmeprakt. Scenografien gjør ikke annet mål av seg enn å vise at dette først og fremst er en konsert. Scenen rommer stort sett bare artister og instrumenter, men samtidig utvides rommet effektivt ved at filmklipp avspilles på scenens tre vegger. Her er både musikalske høydepunkt og historiske hendelser som Vietnamkrigen med på å sette oss tilbake i tid. Slik går forestillingen også ned til kjernen, tilbake til slavene fra Afrika. Vi får høre Cross road blues og Robert Johnson som solgte sjelen sin til djevelen. Og vi aner at rocken også har vært farlig en gang i tiden.

Vitamininnsprøytning. Let it rock har blitt musikkteater som oser av overskudd og sjarm, en vitamininnsprøytning i det høstmørket faller på. En alltid sjarmerende Frode Alnæs skal ha ros for sin musikalske ledelse, men her er det også gjort kloke valg i manuskriptet som regissør Tindberg og Karsten Fullu har utarbeidet sammen med ensemblet. Ved å blande fakta med små rockehistoriske kuriositeter, kåring av de ti beste gitarriffene, sjarmerende selvopplevde historier og musikk det slår gnister av, skapes en historietime der man ser på klokka fordi man er redd det snart skal ta slutt.