Slipp sju vinder inn

Velsignede Olav H. Hauge. Hva du har inspirert og løftet musikere og sangere til å yte sitt aller beste i møte med din lyrikk. Berit Opheim Versto, Finn Coren og nå Unni Løvlid har alle levert strålende bidrag til 100-årsmarkeringen (2008) av en av vår tids største lyrikere.

Seven Winds heter trioen som foruten folkemusiker Unni Løvlid, består av Becaya Aw på gitar og vokal og Rolf-Erik Nystrøm på saksofon og vokal. Til sammen har de tre en så bred musikalsk praksis innen folkemusikk, world music, jazz og alle tenkelige sjangerblandinger at det er vanskelig å sjangerfeste denne levende platen.

Klinger nært. Her klinger det fremmed. Olav H. Hauge lyttet seg selv fram til fremmede stemmer nær sagt fra alle verdenshjørnet fra sin lille plass i Ulvik. Diktene er gjengitt og sunget på mange språk. Slik er det med Hauge, han oversatte andres dikt, og han er selv oversatt til flerfoldige språk.

Her klinger det nært, slik lyrikeren kunne sette ord på det minste trinn og tue, på katten, på steinen og på treet.

Unni Løvlid gjør den inderligste «lesning» jeg noen gang har hørt av «Det er den draumen» et dikt som er så mye brukt at det kanskje kan trenge slike nylesninger for å blusse opp mellom oss. Det eneste tonefølge er Rolf-Erik Nystrøms intense saksofonstemme. Mesterlig enkelt.

Andre tradisjoner. Musikken er et bestillingsverk fra Dei nynorske festspela. Unni Løvlid kan mer om egen folkemusikktradisjon og kveding enn de fleste, og orienterer seg med det utgangspunktet hele tiden mot andre tradisjoner. Becaya Aw er fra Mauritania, men siden han flyttet til Senegal og som fremmed ikke hadde tilgang på landets tradisjonelle instrumenter, måtte han utvikle sin egen musikk. Rolf-Erik Nystrøm assosieres med samtidsmusikk og med musikalske grenseoverskridelser. Det blåser vinder av frisk luft på denne platen, slik det må være dersom vi skal kunne få luftet ut og gi rom for nytt.

Rabalder. Det ble medierabalder da Nedstryn menighetsråd sa nei til Unni Løvlid og Olav H. Hauge. I ettertid er det noe uklart hva som var årsaken. Om det skyldtes Hauges tekster eller at menighetens eget program ikke ga rom for mer. Om det fortsatt skulle herske tvil om Olav H. Hauges tekster, er det grunn til å minne om at han er representert i forslaget til ny salmebok. Han åpner så mange dører, også den som går inn i dypet av kirkens uro:

Elden

Heilag var elden

som i ditt hjarta brann.

Dåre, som ikkje forsto,

men prøvde å sløkkja han.

Vatn ber du på bålet,

vatn og sand.

Audmjuk skulle du bede

og dine hender nest:

Herre, lat elden brenna,

den heilage gjest.

Lat meg til oska gløda

til siste rest.

Dåre var du som ikkje

stundi forsto.

No kan du eta og drikka

og sova i ro.

Sløkkja kan du, men ikkje

kveikja

den heilage glo.