Skriften etter asken

I rekken av Hollywood-filmer med søkte religiøse plott har The Book of Eli et av de beste. Denzel Washington spiller en ensom vandrer i et postapokalyptisk landskap, ikke ulikt det vi nylig så i filmatiseringen av Cormac MacCarthys roman The Road.

Det er tydelig at filmer som involverer endetidsforestillinger, kommer nokså hyppig for tiden. For ikke lenge siden så vi katastrofen inntreffe i 2012. Will Smith trodde han var det eneste menneske igjen på jorden i I am Legend. Også i animasjonsfilmene dukker temaet opp, som i den populære Wall-E.

Verden uten bøker. I The Book of Eli skaper de en verden omtrent uten bøker. De fleste ble brent på bålet etter en storkrig for 30 år siden. Særlig gjelder dette religionenes hellige skrifter.

Eli (Washington) bærer med seg en gammel bok på sin vandring mot «vest». Den beskytter han med sitt eget liv, like så mye som boken beskytter ham. Hvilken bok det er snakk om, kommer frem først mot slutten av filmen, men Vårt Land-leseren kan nok tenke sitt.

Boken representerer en kraft og en visdom som de siste 30 årene har vært så godt som utslettet. Bare enkelte opplyste sjeler kjenner til den, og noen vil dessuten bruke den til vondt.

Lovløse bander. Dette gjelder i høyeste grad Carnegie (Gary Oldman), en klassisk skurkeskikkelse som sender ut lovløse motosykkelgjenger for å samle sammen alle bøker de kommer over. Han er på utkikk etter én bok – en bok som kan gi ham makt over menneskene. Dette har han sett i den gamle tiden, sier Carnegie. Mennesker kan tvinges i kne om man leser fra denne boken.

Interessant nok formulerer The Book of Eli både en hard religionskritikk og en usvekket tro på Guds kraft. Dette gjør filmen spennende, og til noe langt mer givende enn for eksempel Da Vinci-koden og dens like. Som regissørpar vil Albert og Allen Hughes være spennede å følge med på videre.

En tilsvarende tosidighet ligger i hovedpersonen selv. Eli er den eneste gjenlevende som har tilgang til det hellige ord. Og han er den dreper desidert flest mennesker.

Troverdig. Elis dyktighet med kniv og pistol blir aldri direkte truende for hans religiøse troverdighet. Kanskje funker dette spesielt godt i et USA hvor selvforsvar med grov kaliber nærmest regnes som en dyd. I Hollywoods sedvanlige format blir Eli den ultimate actionhelt, som hamler han opp med lovløshet som måtte komme i hans vei. Fokuset er derimot tydelig: «Hold deg til veien,» sier han til seg selv. Boken han bærer, skal hele veien frem til de trengende i vest. Eli er på oppdrag fra Gud.

Evigunge Denzel Washington (nå er han 56) er slett ingen dårlig actionhelt i The Book of Eli. Tvert om etablerer han en skikkelse det går an å tro på, gitt de ekstraordinære rammene i denne fortellingen. Kanskje er rollen en smule enkel, i og med at Elis naturlige uttrykk er steinansiktets. Men Washington kan spille, noe han i det siste har vist både i American Gangster (2007) og Inside Man (2006).

Seksuell fristelse. Den adskillig yngre Mila Kunis spiller den unge kvinnen Solana, som etterhvert følger Eli på hans ferd mot vest. Kunis blir nok en lettvekter mot Washington, uten den helt store dybden i rolletolkningen. I utgangspunktet blir Solana sendt av den onde stefaren Carnegie som seksuell fristelse for Eli, men ender opp som trofast følgesvenn og disippel. Gary Oldman sliter på sin side litt med å unngå at personen Carnegie blir stereotyp «bad guy». Haltingen han pådrar seg, svetten, den onde latteren – det meste er i overkant på plass.

Mot slutten av filmen kommer det noen overraskelser jeg ville vært ondsinnet om jeg skulle røpe her. Noen vil kanskje synes det blir litt for mye, selv syntest jeg det var veldig fint.

Vellaget og spennede. Uansett er The Book of Eli verdt å se for dem som liker actionfilmer med religiøst tilsnitt. Den er vellaget og spennende, og selv om den ikke kan kalles svært original, er historien bedre utviklet enn vi ofte får i denne typen Hollywood-produksjoner.

Dessuten er den oppbyggelig som et bedehusmøte i sin tro på Skriften. En slik kombinasjon ser du neppe igjen med det første.