Anmeldelser

Barnefilm i knipe

Den danske filmen Terkel i knipe handler om sjetteklassingen Terkel som kommer i alvorlig knipe. Men samtidig kommer filmen selv i en knipe, fordi virkemidlene ikke er i samsvar med det man forventer av en barnefilm. Og derfor blir filmen mer problematisk enn den burde være.

Suksess. Terkel i knipe er bygd på den danske radioføljetongen av samme navn, skapt av stand up-komikeren Anders «Anden» Mathiesen, og serien er blitt en stor suksess i Danmark. Nå er den blitt til en animasjonsfilm, skapt på enkle, men effektive teknikker, og ligner i form og innhold mye på den omdiskuterte TV-serien South Park.

Vi møter 11-åringen Terkel som bor sammen med lillesøsteren Rita og deres kjederøkende mor pluss en far som alltid leser avisen og besvarer alle spørsmål med et NEI! Terkel er bestevenn med Jason som hele tiden drar rundt med en rørstump (en vet aldri hva en kan få bruk for!) og banner uten stans.

Mobbing. Terkel selv forsøker å finne seg til rette i tilværelsen, men bedre blir det ikke når de to plageåndene Sten og Saki kaster seg over ham og erter og bøller med ham hele tiden.

Klassens tykkfalne jente, kalt Feite-Dorit, erklærer at hun er betatt av Terkel, men Terkel kjekker seg overfor Stig og Saki med å mobbe henne. Hun kaster seg ut av vinduet og dreper seg, mens de andre forsøker å kommentere hendelsen med tøffe replikker. Persongalleriet fylles ut med kommentatoren Arne som opptrer i forskjellige roller forklarer det som skjer for oss tilskuere, og vi møter den tilsynelatende kjekke vikarlæreren Gunnar som er miljøaktivist på sin hals. Terkels onkel Stewart er også litt av en bølle, og gjør det slettes ikke lettere for Terkel når han banker opp Sten og Saki.

Svart humor. Slik er skolehverdagen for Terkel, og på mange måter er det vel slik mange barn kan kjenne seg igjen med kampen om hva som er rett og galt: Hva er en god venn? Hvordan skal du selv være en god venn? Hvordan skal en håndtere de voksne?

Problemet ligger i den ytterst outrerte formen som regissørene bruker. Her brukes sarkasme, ironi og beksvart humor om hverandre, uten den minste form for empati. En skal være ganske moden for å oppfatte det som ligger under, hvor mye av det som blir sagt, også har en motsatt betydning.

Brutalt. Når så språket til de grader er grovt og brutalt, blir det litt av et bombardement på et barn som kanskje ikke er så bevandret i underliggende meldinger. I tillegg er bildene særdeles brutale: Feite-Dorit lager en voldsom blodsprut når hun begår selvmord, lillesøster Rita løper rundt med en gaffel i øyet og er stadig uheldig, skurken får et jernrør gjennom hodet og så videre.

Slik blir ikke dette en film en vil anbefale for barn, om selve figurene er aldri så fengslende skapt og utviklet, smågroteske som de er utformet i beste barnetegningstil.

Galgenhumor brukt på denne måten forutsetter også en viss modenhet, og med en så gjennomført svart tone i filmen skal man være vel skolert i å skille absurditetene fra hverandre. Dette er mer som en tegneserie for ungdom og voksne, og kan slik sett ha en viss friskhet og funksjon og mulighet for refleksjon.

Smidig. Statens filmtilsyn har gitt aldersgrense 11 år, men frarådet for barn under 11 år, og anbefalt filmen fra 13 år og oppover. En fornuftig tilråding.

Når det er sagt, skal Aksel Hennie ha ros for å gi så forskjellige stemmer til dette persongalleriet. Han dubber alle personene (rundt 20 stykker) med stor og smidig språkfølelse, men noen vil vel også si at hans talent som stemmedubber kunne vært brukt på et bedre formål.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser