Vi vil handle mer afrikansk

Da Ingrid Oppdøl handlet blomster til helgen, falt valget på en bukett roser i nærbutikken på Kjelsås i Oslo. Rosene er fra Afrika, merket med Fairtrade for rettferdig handel, og er blant få solskinnshistorier i eksporten fra Afrika til Norge.

En meningsmåling utført av Opinion for Fellesrådet i Afrika bekrefter at nordmenn gjerne vil handle mer med Afrika. To av tre ønsker mer handel med afrikanske land, mens bare 7 prosent er avvisende til dette.

LES MER: – Kortreist mat ikke alltid mest miljøvennlig

Økt salg

For butikkjeden Spar økte rosesalget med hele 30 prosent da de tidligere i høst gikk over til utelukkende å selge Fairtrade-merkede roser fra Afrika. Ingrid Oppdøl er en etisk bevisst forbruker som synes det er en bonus at rosene hun handler er produsert i Afrika:

– Jeg har jobbet mye med prosjekter på grasrotplan i Afrika og er interessert i at noe går direkte til produsentene.

Hun mener det er spesielt viktig å støtte kvinner i fattige land som kan produsere for å bli økonomisk uavhengige.

– Suksessen for afrikanske roser viser at det er fullt mulig for afrikansk landbruk å konkurrere i Norge. Det samme så vi da fårekjøtt fra Namibia og Botswana solgte så godt at norske myndigheter raskt innførte kvotebegrensning for å beskytte våre egne bønder, sier daglig leder Magnus Flacké i Fellesrådet for Afrika.

LES MER: Rike lands jordbruksstøtte gir afrikansk sult

Rettferdig handel

I meningsmålingen om handel med Afrika peker sju av ti på rike lands handelshindringer som en viktig årsak til at det er så få afrikanske matvarer i norske butikker. Nesten seks av ti er enige i at Norge og andre rike land bør legge om til et mindre intensivt, mer økologisk bærekraftig landbruk. Bare 12 prosent er uenig i dette.

– En omlegging til mer rettferdig handel og mer bærekraftig jordbruk vil være vinn-vinn for afrikanske bønder, miljøet og norsk landbruk, sier Flacké i Fellesrådet.

Han mener undersøkelsen bekrefter at norske forbrukere både ønsker å kjøpe mer afrikanskprodusert mat, og støtter en omlegging til «grønne» landbrukssubsidier her hjemme.

– Da kan norske bønder produsere mer bærekraftig, ta bedre vare på dyrere og samtidig ivareta distriktsbosetting og kulturlandskap. Vi må utnytte utmarksbeitene bedre, slik at vi ikke trenger bruke så mye kraftfôr, sier Flacké.

LES MER: Sultelønn gir rådyr sjokolade

Enormt potensial

Minst to av tre afrikanere er sysselsatt i jordbruket, og nesten alle er småbønder. Kontinentet har naturgitte forutsetninger til å produsere mange ganger så mye mat som i dag. Ifølge president Kanayo Nwanze i Det internasjonale fondet for landbruksutvikling (Ifad), kan Afrika med litt investeringer fø både seg selv og ha potensial til å brødfø hele verden.

– Da er det horribelt at kontinentet i dag er netto importør av matvarer. Potensialet er enormt, og ingen annen satsing vil gi større utviklingseffekt i Afrika enn investeringer i småskala landbruk i Afrika, sier Flacké.

Han understreker at investeringer og økt innsats for småbønders rettigheter må suppleres med bedre handelsbetingelser, der rike land legger om til mer bærekraftige landbrukssubsidier.

Beskjeden handel

Tross mange fagre ord og en mangeårig ordning med nulltoll fra de minst utviklede landene, er volumet av handelen lavt. Under 2 prosent av vår import kommer fra Afrika, og bare 1,2 prosent av eksporten går dit.

– Det sies mye fint fra regjering og myndigheter om økt handel med Afrika for å bidra til utvikling, men så langt har det vært mest retorikk, også fra den nye regjeringen, sier Flacké.

Han påpeker at to tredeler av norsk handel på kontinentet dreier seg om olje og gass i Angola, noe som har gitt minimal utviklingseffekt for de fattige.