USA kan avgjøre fredssamtaler

2. september er israelske og palestinske ledere invitert til USAs hovedstad Washington for igjen å begynne direkte samtaler og forhandlinger om en fredsavtale og opprettelse av en palestinsk stat. Samtaler har bare vært ført via mellommenn siden Israel gikk til full krig på Gazastripen i desember 2008. Forventningene til samtalene er små.

Men det er noe nytt ved de forestående forhandlingene. For første gang har USA også begynt å legge press på Israel, selv om det er omstridt både hvor sterkt presset har vært og hvor mye det nytter.

LES OGSÅ: Palestinske grupper sier nei til forhandlinger

Strategi. For president Barack Obama har det vært viktig å få forhandlingene i gang tidlig i høst. En grunn er åpenbar: det forestående kongressvalget i november. Fredsforhandlinger mellom Israel og palestinerne på den amerikanske presidentens initiativ er et godt valgkampargument.

Et annet, viktigere hensyn er hele situasjonen i Midtøsten og striden med Iran. For USA er det strategisk viktig å styrke og utvide den moderate fløyen blant araberne som motsetter seg Iran.

Knapt noe spørsmål kan bidra mer til å styrke moderate politiske krefter enn en løsning på konflikten mellom Israel og palestinerne.

LES OGSÅ: Clinton bekrefter nye direkte samtaler om Midtøsten

Kjent løsning. – Alle vet ganske godt hvordan en fredsløsning vil se ut, skrev det britiske ukemagasinet The Economist på lederplass i september 2007.

Løsningen må ifølge magasinet omfatte en gjensidig grense nær den som eksisterte før krigen i 1967. Palestinerne må kompenseres blant annet med landområder for de områdene med israelske bosetninger de gir fra seg. Jerusalem må deles, og den palestinske diasporaen kan komme tilbake til den palestinske staten, men neppe til områdene de tapte i 1948, med noen få unntak. Lite har endret seg i dette bildet de siste tre årene.

Amerikansk støtte. Forrige runde med direkte israelsk-palestinske forhandlinger skjedde i Annapolis nær Washington i november 2007. De endte resultatløst, og palestinernes president Mahmoud Abbas reiste hjem med lite å vise fram og enda mindre å selge den palestinske befolkningen. Daværende president George W. Bush sa det var helt opp til daværende statsminister Ehud Olmert og president Mahmoud Abbas hva de ble enige om. Han sa ikke engang at en løsning må bygge på grensene fra før Seksdagerskrigen i 1967.

Israels nåværende statsminister Benjamin Netanyahu kan knapt kalles moderat, og med seg i regjeringen har han enda mer høyreorienterte krefter. Skal Netanyahu og mer moderate krefter presses eller gis mot til å stå for en fredsløsning med mange kompromisser, må USA klart og tydelig si hvor skapet skal stå.

Men forhandlingene kan snuble alt i starten. Om Israel gjenopptar byggingen i de okkuperte områdene på Vestbredden, slik Netanyahu har antydet at han vil, avbryter president Abbas umiddelbart forhandlingene, har han forsikret.

90 prosent av palestinerne mener stopp i bosetningene er en forutsetning for forhandlinger med Israel, og Hamas har erklært forhandlingene «ulovlige» og «påtvunget av USA». Lett skal det ikke bli.