– U-landene redder verdensøkonomien

Mens gammelrike land i Europa og Nord-Amerika strever med å komme seg gjennom finanskrisen, fosser fattigere land framover. Halvparten av den globale veksten skjer nå i fattige land, og i 2015 vil u-landene som gruppe utgjøre en like stor økonomi som dagens rike land. Det viser beregninger fra utviklingsøkonomer i Verdensbanken.

Asia og Afrika. I boka The Day After Tomorrow: A Handbook on the Future of Economic Policy in the Developing World, viser de til at veksten i u-landene som gruppe, inkludert Kina, er beregnet til rundt seks prosent de neste tre årene, mens veksten i høyinntektsland bare er anslått til rundt 2,5 prosent. Verdensbank-tall som ble publisert tidligere i år utdyper trenden: I Asia kan veksten bli på rundt åtte prosent årlig, deretter kommer Afrika med en anslått vekst på rundt fem prosent.

Økonomiprofessor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo mener finanskrisen forklarer mye av forskjellene:

– Finanskrisen skapte varige statsfinansielle problemer i flere rike land. Mange u-land har ikke de samme problemene, og de kom lettere gjennom krisen, sier han.

Seier mot fattigdom. Men også på lengre sikt vil veksten være størst i den fattige delen av verden, tror forfatterne Otaviano Canuto og Marcelo Giugale. De mener det er fem grunner til det:

• Raskere teknologisk læring. Fattige land bruker teknologi som er utviklet andre steder.
• Større middelklasser som etterspør lokale varer og tjenester.
• Mer økonomisk sør-sør-kontakt. Siden 1990 har handelen mellom fattige land økt dobbelt så raskt som verdenshandelen generelt.
• Høyere råvarepriser enn før, og økonomene tror de vil holde seg høye i alle fall til 2015.
• Bedre finansøkonomi som gjør det enklere å bruke penger på gode investeringer.

Til sammen gir dette et lyst bilde av framtiden for verdens fattige, så sant landene griper muligheten og tar gode politiske avgjørelser.

– Verden begynner å vinne krigen mot fattigdom, skriver forfatterne.

De mener det nå er stor enighet om hva som reduserer fattigdommen: Rask og bærekraftig vekst (flere jobber), stabile priser (ingen inflasjon) og målrettet fordeling (subsidier rettet mot fattige).

Likevel viser de til at det fortsatt vil være store ulikheter i verden.

– Men når man har færre fattige mennesker, blir det enklere å håndtere ulikheter, skriver de.

Øst-Europa sliter. Forfatterne mener både Asia, Latin-Amerika og etter hvert Afrika kan nærme seg et nytt utviklingsnivå, og gå over fra å kalles utviklingsland til «nyutviklede land», Newly Developed Contries. Men for Øst-Europa og Sentral-Asia er situasjonen vanskeligere, påpeker de. Finanskrisen rammet hardt i disse områdene, og mange land bruker langt mer enn de har, slik at utenlandsgjelden øker. I tillegg blir befolkningen stadig eldre, noe som kan bety økte kostnader og mindre produksjon i framtiden.

Mer politisk makt. Kalle Moene mener veksten i fattige land kan få flere konsekvenser for internasjonale maktforhold.

– For det første må man nå ta mer hensyn til viktige økonomier som Kina og India i internasjonale organisasjoner. Mens det tidligere var en liten gruppe land som snakket sammen, for eksempel i G7, ser vi nå oftere at flere land blir inkludert, som i G20, sier han.

– Dessuten ser vi at Kina allerede er en stormakt i for eksempel Afrika, på godt og ondt. Jeg vil si at det er mye på ondt, for eksempel når kineserne er aktive i Zimbabwe og kjøper jord der. Zimbabwe er ikke et udelt positivt land å være aktiv i, sier han.

Moene har ikke selv lest boken fra verdensbankøkonomene. Men han advarer mot en såkalt linjal-metode, der man bare forlenger dagens trender inn i framtiden.

– Det er kanskje litt optimistisk å tro at u-landene vil ta igjen de rike på kort tid. Veksten i fattige land skyldes i stor grad at de kan mobilisere ledige ressurser og etterape kjent teknologi. Det er mye lettere å hente igjen andre land enn å lede an i den økonomiske utviklingen, sier han.