Nyheter

Tøft for kristne i Libya

Fire utlendinger ble nylig fengslet for misjonsvirksomhet i Libya. – Det vanskeligste landet for kristne i Nord-Afrika, mener religionsforsker.

Lørdag ble det kjent at fire utlendinger beskyldt for å være misjonærer er fengslet. Det skjedde dagen før toårsjubileet for startskuddet for protestene i landet. Mens landegrensene ble stengt og sikkerheten trappet opp i forkant av markeringen for å unngå vold, ble de fire tatt til fange i byen Benghazi.

– De ble arrestert tirsdag på et trykkeri hvor de trykket tusenvis av bøker med oppfordringer om å konvertere til kristendommen, sier Hussein Bin Hmeid, representant for sikkerhetstjenesten i Libya, til den arabiske nyhetskanalen Al Jazeera.

LES OGSÅ: Libya: Fire utenlandske «misjonærer» pågrepet

Misjonsforbud. Bin Hmeid påpeker at det er forbudt å misjonere i landet.

– Vi er et hundre prosent muslimsk land, og denne type aktivitet påvirker vår nasjonale sikkerhet, sier tjenestemannen.

Blant de fire er en 45 år gammel svensk statsborger. Han skal ifølge den svenske avisen Expressen ha amerikansk pass. 40.000 bøker med kristent budskap skal ha blitt beslaglagt i operasjonen. En egypter, en sørkoreaner og en sørafrikaner er også arrestert.

På tross av at befolkningen er overveiende muslimsk, finnes kristne grupper i landet.

– Libya er antagelig det vanskeligste landet for kristne i Nord-Afrika, sammenliknet med naboland som Algerie og Tunisia. Sånn har det vært lenge, sier Jan Opsal, religionsforsker ved Misjonshøgskolen i Stavanger.

Heller ikke under Gaddafi-regimet var det rom for å være synlig kristen i landet, og kristen misjon har vært, og er, et sensitivt tema.

– Det er to grunner til det. Den første er at man frykter utenlandsk påvirkning, den andre er at misjonærer sidestilles med korsfarere. Det er en retorikk som går igjen, sier Opsal, som ikke har kjennskap til norsk misjonsvirksomhet i landet.

LES OGSÅ: Koptisk kirke i Libya angrepet

Uro. Arrestasjonen av misjonærene er et uttrykk for økende uro i Libya, og særlig i byen Benghazi hvor opprøret mot Gaddafi startet 17. februar 2011. Myndighetene beskyldes for å hindre etterlengtede reformer, og mange krever en ny revolusjon.

I flere nabolag i byen har innbyggerne selv satt opp vaktgrupper for å hindre vold. Benghazi har vært vitne til flere voldsepisoder mot internasjonalt personell og diplomater. I september i fjor ble den amerikanske ambassadøren J. Christopher Stevens og tre andre amerikanere drept her.

I januar, i etterkant av terrorangrepet i nabolandet Algerie, oppfordret Storbritannia alle briter til å forlate Benghazi på grunn av «særlig og umiddelbar» fare for vestlige statsborgere. Flere av terroristene som angrep gassanlegget i Al Amenas i januar skal ha vært fra Libya.

LES OGSÅ: Kristne i Afrika har fått det verre

Svak regjering. Myndighetene i hovedstaden Tripoli har ikke klart å kontrollere grensene til landet. De har heller ikke lykkes med å stoppe omfattende våpensmugling og kontrollere regionale militsgrupper. Det konkluderte et internasjonalt toppmøte om sikkerheten i Libya som fant sted i Paris forrige uke.

Utenriksminister i Libya Mohamed Abdelaziz innrømmet at myndighetene har problemer med å kontrollere egne grenser, men avviste at utenlandske styrker kan være løsningen. Et mål for Libya er å integrere tidligere opprørere i den statlige sikkerhetsstyrken, og utenriksministeren er åpen for at EU kan bidra med å trene personell til denne.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter