Te og kaffe til spotpris

Svekket kjøpekraft blant kriserammede egyptere får også negative ringvirkninger lenger sør på det afrikanske kontinentet: Færre kopper te i Kairo fører til lavere råvarepriser til bøndene som dyrker te i Kenya.

Prisfall. Kenya er verdens største eksportør av svart te – bare blomstereksporten skaffer landet mer inntekter. Nå rammes titusenvis av småbønder av de laveste råvareprisene på te på flere år. Egypt er den største importøren av kenyansk te, men i kjølvannet av den arabiske våren og en forsterket krise etter at president Mohamed Morsi ble kastet i fjor sommer, er importen av kenyans te kraftig svekket.

Nedgangen i prisene på te er blant flere eksempler på svekkede råvarepriser som rammer småbønder. Også kaffeprisene har gått kraftig ned. Etter en pristopp på kaffe i 2011, er prisene mer enn halvert på knappe tre år.

Sommeren 2011 kostet en halv kilo kaffe om lag 2,60 dollar på børsen i New York. To år senere var den nede i 1,20 dollar. I fjor var prisnedgangen på kaffebønner på rundt 20 prosent. Hovedgrunnen er store avlinger i Brasil, Colombia, Indonesia og Vietnam, som har satset sterkt på kaffedyrking.

Bekymring. – Det er grunn til sterk bekymring over den negative utviklingen. Nå er kaffeprisene på et rekordlavt nivå, noe som betyr enda lavere inntekt for allerede fattige og sårbare mennesker, sier produktsjef i Fairtrade Norge, Helle Mjøs.

Hun påpeker at de raske prissvingningene gjør det bortimot håpløst for kaffebøndene å planlegge og investere i driften. Få kaffebønder klarer å bygge opp kapitalreserver så de har noe å gå på når prisene går nedover.

Fairtrade-ordningen ble etablert for 25 år siden, og skal gi fattige bønder bedre priser og beskyttelse mot sterke prisfall. Fairtrade krever at alle kaffebønder er organisert i kooperativer, fordi det gir større forhandlingsstyrke for best mulig pris, og gjør det lettere å innføre felles tiltak for å øke kvaliteten på kaffen.

Til gjengjeld lover Fairtrade en minimumspris, samt en ekstra pott penger per kilo innkjøpt kaffe, som kooperativet bruker på utviklingstiltak for nærmiljøet og for å øke kvalitet og produktivitet på kaffeavlingene.

Betale mer. Mjøs sier at ordningen vokser år for år, men fortsatt er markedsandelen på beskjedne 3 prosent for Fairtrade-kaffe her i landet.

– I Norge har vi råd til å ta et litt større ansvar for å betale en rimelig pris for varer produsert av fattige bønder. Det positive er at det er en økende bevissthet både blant forbrukerne og i kaffebransjen om at de som produserer kaffen er avhengig av en pris som kan gi dem et anstendig livsgrunnlag. Så må vi sørge for bedre tilgjengelighet og markedsføring så denne type merkeordninger for rettferdig handel når bredere ut, sier Mjøs.

Etter 2014 ser det bedre ut for kaffebøndene, ettersom den globale etterspørselen etter den svarte drikken bare ser ut til å gå opp. Flere analytikere mener at prisbunnen er nådd, og at det kan bli snakk om en flerdobling av råvareprisen på lengre sikt.

I Uganda – Afrikas største kaffeeksportør – legges det nå planer for å utvikle kaffeplanter som er mer motstandsdyktige mot tørke som følge av klimaoppvarmingen. Ifølge en rapport fra Oxfam kan mesteparten av Uganda bli uegnet for kaffeproduksjon i løpet av 30 år, hvis temperaturøkningen blir på to grader eller mer.

Også afrikanske bomullsbønder er rammet av et råvaremarked som generelt er på vei nedover. Ifølge en rapport fra Bank of Tanzania er grunnen at verdens befolkning i økende grad kjøper klær med syntetiske fibre, som generelt er lettere og mer slitesterke enn bomullsklær.