Nyheter

Sorg, sinne og stillhet i plaget land

Sorg. Sjokk. Sinne. Følelsene bølger høyt i et plaget Frankrike. Langvarig misnøye har gitt kraftig vekst for det høyrenasjonale Nasjonal Front.

Torsdag stanset Frankrike i ett minutts stillhet for å markere sorg og avsky etter terrorangrepet mot satirebladet Charlie Hebdo, der 12 mennesker ble drept. I regnværet utenfor redaksjonslokalene i Paris var gatene fulle av sørgende og sinte mennesker. Også utenfor katedralen Notre-Dame hadde flere tusen mennesker samlet seg i ruskeværet klokka 12.

LES MER: – Alle religiøse må tåle å bli krenket

Spenninger

Onsdagens ­angrep skjedde i et Frankrike som lenge har vært plaget av økte etniske spenninger, men også av bred misnøye med myndig­heter som ikke har fått bukt med økonomiske problemer og høy ­arbeidsledighet.

– Da sosialistene og president François Hollande kom til makten for to og et halvt år siden, var det med løfter om rask forandring etter fem år med president Nicolas Sarkozy og konservativt styre. Forandringen har kommet, men innenfor økonomien har den har gått til det verre. Det er neppe regjeringens skyld, men den får skylden, sier professor Raino Malnes ved Universitetet i Oslo.

Tidligere denne uken meldte­ franske medier om økning i ­antallet selvmord som følge av den høye arbeidsløsheten, som nå ligger så vidt under 10 prosent. Ifølge studien kan nesten 600 selvmord i Frankrike mellom 2008 og 2010 knyttes ­direkte til arbeidsløsheten. Før jul kom rekordtall som viser at 2,8 millioner franskmenn nå er uten jobb.

LES SAKEN HER: Kaller norske medier «feige»

Største parti

I fjorårets EU-valg ble det populistiske og EU-fiendtlige Nasjonal Front største parti i Frankrike. I en meningsmåling siste uken før nyttår fikk partiets leder Marine Le Pen ­
en oppslutning på 26 prosent som president, hele 9 prosentpoeng foran Hollande, som nå framstår som den mest upopulære presidenten i Frankrikes historie.

Le Pens oppslutning i målingen var også 1 prosentpoeng høyere enn konservative Nicolas Sarkozy, som trolig vil satse på et politisk comeback med sikte på presidentvalget i 2017. Nå er spørsmålet om onsdagens terror­angrep i Paris ytterligere kan gi stemmer til det sterkt innvandrings- og islamistkritiske partiet.

– Ikke nødvendigvis. Det avhenger blant annet av hvordan regjeringen og Hollande hånd­terer dette. Ofte samler slike kriser­ nasjonen og styrker oppslutningen om de som har makten, påpeker Malnes.

LES MER: – Krenkelser er ikke ytringsfrihet

Seriøs politiker

Marine Le Pen har voktet seg for å slå politisk mynt på terrorangrepet. I stedet for å poengtere partiets mange advarsler mot islamisering, har hun framstått som en ansvarlig politiker, med oppfordringer om å stå sammen og støtte alt som kan gjøres for å avverge tilsvarende angrep i framtiden.

Nasjonal Front ligger an til å gjøre et brakvalg i årets lokalvalg, med utsikt til å vinne flere byer og lokale og regionale forsamlinger. Men Le Pens fremste prosjekt er å moderere partiet så det blir spiselig i brede kretser fram mot presidentvalget i 2017, som hun håper å vinne. Der kan hun meget vel gå videre til andre runde, slik faren Jean-Marie Le Pen klarte i 2002.

– Skulle hun i en avgjørende runde for eksempel møte konservative Sarkozy, som mange sosialister uansett ikke vil stemme­ på, er ikke utfallet gitt. Det er det heller ikke hvis andreomgangen står mellom Le Pen og sosialistpartiets kandidat, for veien er ikke lang fra den mest konservative fløyen av Sarkozys parti til Nasjonal Front, sier Malnes.

LES MER: Selbekk: En beksvart dag

Økonomi

Det bor 6 millioner muslimer i Frankrike, mange som følge av landets kolonifortid i Nord-Afrika. Som gruppe lider muslimer gjennomgående mer enn den jevne franskmann ­under økonomiske nedgangstider.

Som ellers i Europa er det registrert en radikalisering av mange muslimer, særlig unge menn, 
der det antas at et tusentall har reist for å kjempe mot ­Assad-regimet i Syria. Flere ­angrep fra muslimske gjerningsmenn mot jødiske mål i Frankrike de siste årene har skjerpet fiendebildene.

Ifølge en meningsmåling i fjor tror franskmenn at immigranter utgjør over 30 prosent av befolkningen, fire ganger mer enn det som er tilfelle. En annen måling viser at hele 87 prosent av velgerne­ til det konservative UM•mener det er for mange innvandrere i Frankrike, opp fra 62 prosent i 2006. Andelen som ­føler at de lever i en utrygg tid har nesten doblet seg til 73 prosent.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Livssynsnøytralitet

Raino Malnes mener at Nasjonal Front har moderert seg kraftig i innvandringspolitikken:

– Det de går til felts mot er ­islamisering, for å slå ring om den tradisjonelle franske livssynsnøytraliteten, der religion skal holdes mest mulig i privat­sfæren og være minst mulig synlig i det offentlige liv.

Endret retorikk har gjort ­Nasjonal Front mer stuereint, og Malnes mener partiets vekst på misnøyestemningen i Frankrike handler mer om frustrasjon med de to store, etablerte partienes håndtering av økonomien, enn om innvandring.

– Nasjonal Front klarer gjennom propaganda for proteksjonistisk næringspolitikk, euro­skepsis og vekt på nasjonale verdier å sanke stemmer både fra høyre og venstre, og ikke lenger bare fra de minst privilegerte, sier Frankrike-eksperten.

Mangler lojalitet

Venstre-­politiker Abid Raja mener den manglende lojaliteten til Frankrike er slående blant minoritetsungdom i forstedene til Paris. Han besøkte disse bomiljøene i forbindelse med boka «Dialog» som kom i 2010.

– Ungdommene som jeg møtte, føler seg overhodet ikke franske. Og dette er tredje og fjerde generasjons innvandrere. De betrakter ikke likestilling, ytringsfrihet eller demokrati som «sine» verdier, sier Raja til NTB

Raja mener det franske politiske etablissementet over tiår har skapt avstand til minoritetsbefolkningen. Han viser til ­daværende president Sarkozy som under opptøyene på 2000-tallet sa at han skulle spyle gatene – et utsagn Raja mener ville vært utenkelig fra en norsk toppolitiker.

– Vi har heller ikke gettoer som de franske i Norge og er i mye mindre grad belemret med religiøse ledere som preker en hatsk ideologi.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter