Nyheter

Sorg i Venezuela etter Hugo Chávez' død

Folk spør om den sosialistiske revolusjon kan overleve uten presidentens dominerende personlighet.

Gråtende og sjokkerte tilhengere av president Hugo Chávez fylte Venezuelas gater da nyheten om hans død ble kjent tirsdag. Nå går det mot nyvalg for å velge hans etterfølger.

– Vi er alle Chávez, ropte hundrevis av sørgende utenfor militærsykehuset i Caracas der presidenten døde etter to års kamp mot kreft.

Noen veivet med venezuelanske flagg, mens andre bar plakater med tekster som «Folket, Chávez, revolusjon, kampen fortsetter» og «Chávez lever».

– Vi føler at faren til vårt fedreland og mange andre nasjoner fysisk har forlatt oss, sa den 40 år gamle kommuneansatte Francis Izquierdo.

Men enkelte opposisjonelle kunne ikke skjule sin glede over at lederen de hatet så intenst var gått bort.

– Endelig! Ropte noen kvinner som strømmet ut i gatene i et overklassestrøk i Caracas. Men de fleste motstanderne viste seg ikke på gata og ga heller uttrykk for sin fryd på twittermeldinger.

Ga tapt for kreften. Chávez måtte til slutt gi tapt for kreftsykdommen som rammet ham for to år siden, sa en sterkt preget visepresident Nicolás Maduro i en TV-sendt tale til nasjonen.

Kort etter gjorde landets forsvarsminister Diego Molero det klart at landets væpnede styrker vil verne grunnloven og støtte regimet med Maduro i spissen.

Chávez' død kom ikke uventet etter at regjeringen mandag opplyste at hans helsetilstand hadde forverret seg kraftig etter at han for to uker kom tilbake til Venezuela fra Cuba der han gjennomgikk en fjerde kreftoperasjon.

Chávez har ikke vist seg offentlig eller talt til befolkningen siden han fikk et tilbakefall i midten av desember. Han har aldri opplyst om hva slags type kreft han var rammet av. Begravelsen finner sted fredag.

Motstridende. Hugo Chávez var kjent for sin meget kritiske holdning til USA. Han ble gjenvalgt til en ny fireårsperiode etter en hard valgkamp i oktober i fjor, men han ble aldri formelt innsatt på grunn av sykdommen.

Millioner av tilhengere i Venezuela og ellers i Latin-Amerika sørger over bortgangen til mannen massene elsket for hans karismatiske stil, sterke USA-kritikk og bruk av landets oljepenger til å bygge helseklinikker og dele ut subsidiert mat.

Hans mange motstandere i Venezuela, derimot, så hans enmannsshow, nasjonaliseringer og ofte harde behandling av opposisjonen som typisk for en selvopptatt diktator som kastet bort landets oljerikdom.

Fra rundt om i Latin-Amerika strømmet kondolansene inn fra venstreorienterte og høyreorienterte ledere som uttrykte sorg eller i det minste respekt, Brasils Dilma Rousseff, Bolivias Evo Morales og Chiles Sebastián Piñera.

President Barack Obama sendte ut en avmålt erklæring der han uttrykte forhåpninger om samarbeid med Venezuelas folk. Men i Kongressen ble han av mange beskyldt for å være tyrann og diktator.

Nyvalg. Hans død åpner nå for nyvalg, som vil være et signal om hans sosialistiske revolusjon kan overleve uten hans dominerende personlighet ved roret.

Valget må trolig holdes innen 30 dager, og alt tyder på at det står mellom opposisjonslederen Henrique Capriles og visepresident Maduro, som Chávez selv har utpekt som sin etterfølger.

En meningsmåling nylig viste at Maduro er klar favoritt. Han er ikke bare Chávez' kandidat, men nyter også stor respekt i store deler av arbeiderklassen og kan profittere på en følelsesbølge etter sjefens bortgang.

Men Capriles er en seriøs utfordrer. I valgkampen i fjor viste han seg som den første karismatiske politikeren opposisjonen har greid å dyrke fram på mange år.

Vid betydning. Et nederlag for Maduro ville bety store endringer både i Venezuela og for Latin-Amerika, der Chávez ledet an i oppbyggingen av en allianse av USA-kritiske og venstreorienterte regimer.

Ikke minst Cuba, som har overlevd takket være billig olje fra Venezuela, vil være bekymret for framtiden etter Chávez' bortgang.

Cubanske myndigheter erklærte tre dagers landesorg, og i en erklæring sa regjeringen at Chávez hadde stått last og brast med Fidel Castro som en sann sønn i de 14 årene han styrte Venezuela.

Les mer om mer disse temaene:

NTB Nyheter

NTB nyheter

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter